FRYST UT: Harald Tiedeman Hansen er Europas kandidat til UCI-styret, men det skjedde ikke uten kamp. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix.

- Ting vi i Norge synes er helt absurd, er helt naturlig for andre

Norske ledere forteller om sine erfaringer med korrupte idrettstopper.

Publisert: Publisert:

— Jeg har opplevd forsøk på å bli fryst ut. Da jeg skulle bli Europas kandidat til styret i UCI (Det internasjonale sykkelforbundet) var jeg først en soleklar kandidat, men opplevde etter hvert å bli knallhardt motarbeidet, sier Harald Tiedemann Hansen. Han er president i Norges sykkelforbund og styremedlem og kasserer i Det europeiske sykkelforbundet.

Tidligere i år ble han også innstilt som Europas representant til styret i UCI, men det skjedde ikke uten kamp, forteller han. Grunnen, ifølge Hansen, var at han kritiserte en del av æresmedlemmene i Det europeiske sykkelforbundet for pengebruk og at han ga uttrykk for at han mente det var en uting at æresmedlemmene var til stede på styremøtene.

— Det at æresmedlemmene sitter der, gjøre det vanskeligere for nye som kommer inn å gjøre endringer. Jeg vet at en del har begrenset seg på grunn av det. Og hvorfor skal vi bruke reisepenger på at æresmedlemmene skal komme på styremøtene? Jeg vil heller bruke de pengene på å utvikle sporten, sier Hansen.

Vi dekker idrettsskandalene med artikkelserie. Få med deg disse sakene også:

Knut Langeland kommenterer: Penger, makt og begjær - derfor svindler de idretten.

Gjennomgang av skandalene: Åtte forbund preget av kontroverser.

Kritiserte reiseregninger

Som kasserer i Det europeiske sykkelforbundet møtte Hansen en kultur han ikke var vant til fra Norge.

— Ting vi i Norge synes er helt absurd, er helt naturlig for andre.

- Har du eksempler?

— Nå har jeg laget godkjenningsmanualer for reiseregninger, men før har det vært slik at man bare kunne reise uten å spørre, og så sende regning i etterkant. Nå har vi strammet inn. Man trenger ikke komme tre dager før et møte, for eksempel, det er nok å komme dagen før. Slike ting, sier Hansen.

Les også

Platini var Blatters læregutt og stemte på Qatar. Kan denne mannen virkelig redde FIFA?

Dag Vidar Hanstad ved Norges idrettshøgskole har sett det samme som Hansen har opplevd.

— Det er vanskelig å utfordre det sittende regimet. Er du kritisk og stiller mange spørsmål, så blir det vanskeligere for deg, sier Hanstad som er seksjonsleder for kultur og samfunn.

Mange internasjonale særforbund har slitt med korrupsjon, svakt demokrati og lite åpenhet, som blant annet UCI. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) og Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) har også vært kritisert.

— Da jeg var på IAAF-kongressen i sommer (der Sebastian Coe ble valgt til ny president), var det 213 nasjoner til stede. Det er flere land enn i FN, forteller Tore Hordnes, visepresident i Norges Friidrettsforbund og Norges delegat på kongressen.

Sveits er idrettspampenes mekka. Les hvorfor her.

- Tydelig oppfatning

Hansen sier han ikke kjenner til konkrete korrupsjonssaker i friidretten, men peker på at det er utfordrende at definisjonen av korrupsjon varierer så mye som den gjør.

— Vi har en veldig tydelig oppfatning av hva som er korrupsjon, men i arabiske land, for eksempel, er det helt naturlig å gi gaver for å få innflytelse. Det er slik de gjør forretninger, sier Hordnes.

Sykkelpresident Hansen peker på at man i Norge definerer begreper som åpenhet og gjennomsiktighet annerledes enn andre steder.

— I Det europeiske sykkelforbundet er det ting som det er helt naturlig for meg å være åpen på, som ikke er det for folk som kommer fra Sør-Europa, sier Hansen.

Slik er korrupsjonen

Ifølge organisasjonen Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2014, er Danmark, New Zealand, Finland, Sverige og Norge de fem minst korrupte landene i verden.

De som kommer verst ut, er Somalia, Nord-Korea, Sudan, Afghanistan og Sør-Sudan. Generelt er bildet at det er minst korrupsjon i vesten, og mye korrupsjon i fattigere land. Dette faktum danner bakteppet når det skal forhandles og diskuteres på kongressene i internasjonale særforbund.

— Men vi må ikke si at alt er korrupsjon. Det er ikke korrupsjon når landene i Afrika sier at de vil stemme på den presidenten som gir dem mest penger, slik de sa på sist kongress, det er politikk, sier Hordnes.

Det faktum at hvert land har én stemme, er likevel en utfordring, mener han.

— Det er nok lettere å kjøpe seg makt i en del små nasjoner, tror Hordnes.

Skjønner ikke Blatter-kritikk

Kjøp av makt er noe av kritikken som er blitt fotballpresident Sepp Blatter til del. Han har hatt sin maktbase i den tredje verden, som følge av at han har kanalisert betydelige midler til fattige fotballnasjoner, noe som har utviklet deres landslag, men også ført til korrupsjon.

— Norge mottar også penger fra Fifa, men selv om det er et betydelig beløp, så er det en liten del av vårt budsjett. Slik er det ikke for andre land. De finansierer gjerne hele landslaget med pengene fra Fifa. Det har sikret Blatter makt, sier den norske fotballpresidenten Yngve Hallén.

Hallén viser til at jo større en organisasjon blir, jo mer kompleks blir den, og at det på en Fifa-kongress, for eksempel, er nesten umulig å formidle en sak kulturuavhengig, noe som gjør at saker blir oppfattet ulikt. Og direkte tale er vanskelig.

— Når du skal ha gjennomslag for et forslag i Fifa, må du vise respekt for dem du snakker med, selv om du overhodet ikke kan identifisere deg med vedkommende og deres handlemåte.

Forsker Hanstad mener det er lett å skjønne hvorfor ting utvikler seg som de gjør, når et lite land som får åtte-ti millioner kroner i året, har en like viktig stemme på kongresser som en stormakt som Tyskland.

— Representanter blir lovet det ene og det andre, og betalingen er å støtte det sittende regimet. I Afrika er det mange lands representanter som ikke helt forstår kritikken mot Blatter. Han er jo bare en god mann som gir dem penger.

Publisert: