MARACANA (Aftenposten.no): — Du kommer ikke inn her før du kaster denne!

Vakten ved sikkerhetskontrollen til Stadium Media Centre på Maracana ser morskt på meg, peker på håndvesken og vifter med hendene.

Han skjønner ikke et ord engelsk og min portugisisk er meget begrenset. Vi blir derfor stående og se på hverandre.

Men jeg skjønner at det er umulig å slippe inn. Uten å vite helt hvorfor.

Jeg peker på snusboksen. Vakten rister på hodet, den er tydeligvis helt grei.

PC er OK. Datakabler er OK. Et kart over Rio de Janeiro er OK. Snusboksen er OK. Men posen med Fisherman´s Friend er langt fra OK.

Vakten rister på hodet, jeg hisser meg opp, uten at vi kommer noen vei. En tolk blir tilkalt. En ung og hyggelig jente som ikke vil ha bråk.

Hun: Du kan ikke ta med denne inn.

Jeg: Du mener denne posen med Fishermans Friend?

Hun: Yes. I'm very sorry!

Jeg: Nå fleiper du med meg. Er dette et skjult kamera-opplegg?

Hun: Nei. Det er ikke lov med denne type drops inne på stadion.

Jeg: Hvem har bestemt det?

Hun: Det har FIFA bestemt. Dette er å regne som mat. Og det konkurrerer med FIFAs egne produkter der inne.

Jeg: Tolker FIFA Fisherman´s Friend som mat?

Hun: Yes. I'm very sorry.

Jeg: Er det sånn å forstå at FIFAs pengebinge ikke er stor nok?

Hun: Jeg ...

Jeg: Skjønner du at jeg bruker disse pastillene for å unngå dårlig ånde, blant annet når jeg snakker med kvinner som deg?

Hun: Ja, jeg beklager dette, men vi mener dette er mat og at det konkurrerer med produktene vi selger der inne.

Jeg: Men denne snusboksen da. Det er nikotin og på baksiden står det at det er helseskadelig å bruke den. Det er altså greit på idrettsarrangementer?

Hun: Ja.

Jeg skjønner at slaget er tapt. FIFA - ikke IFA - har vunnet kampen mot meg og Fishermans Friend. Jeg resignerer, strekker hendene i været, heiser de hvite flagget, griper fatt i posen, kyler tre pastiller i munnen og kaster resten i den svarte søppelsekken som FIFA bruker i krigen mot pastiller og god ånde.

FIFA er seierherrene. De slo meg og den dårlige ånde på knock-out.

Tom «restaurant»

Kollega Lars Hojem Kvam, eminent fotballreporter i Dagbladet, har studert det underlige skuet på noen meters avstand. Han har fått med seg en del og er nesten like lamslått som meg.

Vi snakker litt om løst og fast, de kommende dagene i VM, hvordan resten av mesterskapet blir.

Helt ærlig, jeg husker ikke alt av samtalen. Fordi pastiller, FIFA, produkter, penger og regelrytteri gnager i meg.

Jeg løper inn på pressesenteret og tar turen til "restauranten" for å sjekke ut FIFA-produktene de er så opptatt av å beskytte. Der var det ingenting, bortsett fra noen knøttsmå kyllingboller. Og to kjøleskap med Coca Cola. Selvfølgelig. Hva hadde idretten vært uten helseproduktet Coca Cola? Ingenting.

Her sitter jeg sulten, med kjeften full av General-tobakk (FIFA-produkt i neste VM?) og dårlig smak i munnen.

Jeg skjønner at FIFA skal beskytte sine produkter. Men hva med litt smidighet?

«Greed is good»

Helt til slutt, over til noe som ikke handler om Sepp Blatter, FIFA, pastiller og fotball-VM. Jeg har lyst å komme med en filmanbefaling. Wall Street. Praktfull film. Så den igjen natta før VM-avreise for å holde meg våken og unngå ny flymist. Stor idrett av Michael Douglas som den fiktive finansakrobaten Gordon Gekko. Hans to livsmottoer: «Greed is good». Og «Money never sleeps». Terningkast: 6. Men dette var en avsporing. Gordon Gekko og FIFA har selvfølgelig ikke noe til felles.