Birgit Skarstein åpnet sesongen med verdensrekord i roing. Cornelis Poppe / NTB scanpix

Birgit Skarstein trener med både Olaf Tufte og Therese Johaug

– Jeg har hentet mye inspirasjon.

Trønderen satte verdensrekord under forsøket i verdenscupåpningen i Beograd fredag. Lørdag skal hun ro finalen.

Løpet over 2000 meter på tiden 10.47,86 var to sekunder bedre enn verdensrekorden hun selv satte i Poznan i fjor. Nå var hun svært overrasket over den gode starten.

– Jeg vet at roing og langrenn utfyller hverandre, men jeg visste jo ikke helt hvordan det ville bli å konkurrere for første gang i sesongen. Jeg droppet sesongstarten i Italia i mai for å få ekstra tid til grunntrening i båt. Det å komme på vannet og kjenne at det funker, var deilig.

29-åringen trener tøft og hardt, men mener det er avgjørende betydning at hun får være på samlinger og konkurranser med Olaf Tufte, Kjetil Borch, Kristoffer Brun, Are Strandli og alle de største i norsk roing. De er alle på samme sted i Serbia denne helgen.

Skarstein ble mildt sagt overrasket da hun satte ny verdensrekord. Les mer her.

Blir en endring høst og vinter

Men nå skal hun også på samlinger med Therese Johaug, Ingvild Flugstad Østberg, Heidi Weng og alle de andre storhetene i langrenn. Det blir et nytt opplegg innad i skifamilien.

– Paralandslaget i langrenn skal omorganiseres. Jeg var i veldig tvil om jeg skulle satse videre i langrenn, fordi logistikken har vært tung, sier Skarstein.

Hun har måttet bestille billetter selv, koordinere fagressurser, teste ski, stå for utvikling av skikjelke, organisere treningsopphold og selv besørge treneroppfølging. Nå er det blitt enighet om at de funksjonshemmede i denne skiidretten skal få være på noen av de samme samlingene som de funksjonsfriske, akkurat som de har vært i roing, svømming og noen andre idretter.

Skarstein har vært talskvinne for at det er en riktig vei å gå. Det betyr mye for aksept og mulighetene de får til å lære av hverandre.

Les også

Seks styremedlemmer skiftes ut i Skiforbundet. Ikke alle er like fornøyde.

Mye å gi hverandre

Pararoeren er for lengst en integrert del av rolaget, der det er felles samlinger både på Årungen og i utlandet. Begge «grenene» deltar som oftest i de samme verdenscupene, og i VM.

– Jeg har hentet mye inspirasjon fra utøvere rundt meg, forteller Skarstein.

Ikke minst Olaf Tufte, som deltar i en dobbeltfirer denne helgen, gir mange råd. Men først og fremst er det trenerne Johann Flodin og Johan Lidberg som gjør alt for at alle skal fungere godt.

Birgit Skarstein behersker flere element. Hun mener roing og langrenn passer bra sammen. Norges Roforbund

Vil gjerne bidra mange steder

Skarstein er mer enn en utøver.

– Du kan bli valgt inn som medlem i styret til Norges Skiforbund i Stavanger søndag. Dessuten er du medlem av Bioteknologirådet og sitter i Oslo bystyre. Hvordan er det mulig å håndtere så mange oppgaver?

– Idretten har førsteprioritet. Hele livet er lagt til rette for å prestere på idrettsarenaen. Jeg bruker restkapasitet på å engasjere meg ulike steder.

– For å få til det må jeg være fokusert, gjøre tydelige prioriteringer og ha god kommunikasjon.

Les også

Her trener Kalla og Johaug sammen: – De er maskiner

Skal videre til IOC-kongress

Skarstein mener hun også har utbytte av å satse på to idretter, selv om det ikke ble noen medaljer hverken i siste sommer-OL i Rio eller vinter-OL i Pyeongchang. Sist vinter fikk hun syvendeplass som best.

– Nå satte jeg i alle fall verdensrekord i den første konkurransen etter Pyeongchang, sier en fornøyd utøver.

Hun drar direkte fra Serbia til Beijing, for å være med på IOC-kongress der hun skal bidra under evalueringen av OL og Paralympics i Pyeongchang.

Og hun har mye på hjertet.

– Jeg gjør det på vegne av den paralympiske bevegelsen. Utøverne mener at det sportslige må prioriteres fremfor det kommersielle. Slik var det ikke i Pyeongchang. Det kommersielle er viktig for å drive bevegelsen, men konkurransene bør være i sentrum. Som eksempel kunne konkurransene blitt lagt på mer hensiktsmessige tidspunkter for det løse snøføret. Vi kan bruke disse erfaringene til å bli bedre neste gang. Det vil jeg gjerne bidra til.