Da Brann valset over Fredrikstad, scoret de fleste i rødt plusspoeng. Men for meg var Fredrik Haugen maestroen i festspillet. Han var den offensive forløseren, den som holdt taktstokken, og som lot tre raske angripere få glimte til med sine ferdigheter.

Det spillet Brann vartet opp med den første omgangen mot Fredrikstad, var det høy klasse over. Fire scoringer, angrepsspill med fart og gjennombruddskraft, og i midten for det hele regjerte en Fredrik Haugen som endelig har stått frem som den playmakeren han alltid har hatt potensial til å være.

Tore Strand, kommentator i BT.

Det er ikke bare på bakgrunn av praktkampen mot Fredrikstad jeg mener Brann bør sørge for at Haugens forhold med klubben varer ut over neste sommer. Fredrik Haugen har som Brann gradvis blitt bedre etter sommeren. Først og fremst fordi han har kommet mer til sin rett i en offensiv midtbanerolle.Det tror jeg henger sammen med to faktorer. Lars Arne Nilsen har helt bevisst jobbet med å få Haugen mer rettvendt når han mottar ballen. Der Haugen tidligere i sesongen var mye i en mellomrolle, uten å kunne sette sitt preg på kampene, har han nå funnet seg bedre til rette litt høyere på banen.

Det betyr ikke at han ikke gjør jobben defensivt, men jeg tror det også har en sammenheng med at Haugen har lagt igjen en del svette på treningsfeltet, og økt sin løpskapasitet. For jo bedre trent en er, jo høyere på banen tør en å stå. Mange spillere garderer seg og sparer litt på kruttet for å kunne gjøre sine plikter for laget. Fredrik Haugen har plusset på litt løpskraft, og gradvis blitt den kreative offensivkraften Brann lenge har ventet han skal bli.

Noen av ankepunktene mot han har vært at han har scoret for lite, og hatt for få målgivende pasninger. En skal imidlertid ikke glemme at den som er tredje sist på ballen før scoring, ofte er den som setter i gang angrepene. Da Erik Huseklepp satte det perfekte innlegget fra Amadaiya Rennie i mål, var det Haugen som regisserte det hele. Det som kunne vært kronen på verket kom da Haugen fant Steffen Skålevik med en utsøkt stikker som Skålevik elegant satte i mål, men en hårfin offsideavgjørelse stoppet nok en vakker Brann-scoring.

5-1 mot Fredrikstad viser at Brann har stigende høstform. Den bedringen som ble vist i Strømmen-kampen, ble forsterket med oppvisningen mot Arne Erlandsens elever. Det var Branns tiende kamp på rad uten nederlag, noe som viser at Lars Arne Nilsen har klart å få den nødvendige stabiliteten inn i laget.

Med sju kamper igjen å spille, er sesongen på vei inn i sin avgjørende fase. Den tar Brann fatt på med et lag som sprudler, og med jokere på benk og bane. I Bismar Acostas skadefravær leverte Jonas Grønner en solid kamp der høydepunktene var to scoringer. I mål viste Alex Horwath et par gode redninger som viser at han er klar til å gi Piotr Leciejewski kamp om plassen.

Ti tusen storkoste seg på Stadion mot Fredrikstad. Scoringer, et solid bidrag til flyktninghjelpen, og festspill var ingrediensene. Den fotballen Fredrik Haugen og hans lagkamerater vartet opp med var den beste reklame for at det kommer enda flere neste gang.

Det valget bør være enkelt!