Les også om: Tottenham-fansen
Les også om: Liverpool-fansen
Les også om: Manchester United-fansen
DERBY (aftenposten.no): — Se, der er nordmennene! De splitter pine gale nordmennene, sier en engelsk Derby-supporter og ber entusiastisk om å få ta Sven Ole Høvring og pappaen Marthon Høvring i hånda.
På puben like før kampstart serveres det scones og marmelade, stemningen er som i en god og varm stue. Der hundrevis av nordmenn hver eneste serierunde reiser til London, Liverpool og Manchester for å få med seg favorittlaget er det denne serierunden kommet nøyaktig to nordmenn for å se Derby spille: Far og sønn Høvring.
- Jeg er overveldet over entusiasmen til de norske Derby-fansen, sier den engelske supporterklubblederen John Hemsworth , mens han deler ut bamseklemmer og slår seg ned for en pint og bytting av julegaver.
— Den lidenskapen nordmennene har for Derby er helt utrolig. Det er norske supportere på hver eneste kamp, og i Norge er den suverent største fanklubben utenfor England. I andre land kan du telle antallet Derby-supportere på to hender, men i Norge er det over 300 registrerte medlemmer. Det er det ingen andre som er i nærheten av, sier Sven Ole Høvring.
Høvring leder den norske supporterklubben, og bekrefter at nordmennene har et spesielt fotballrykte i industribyen midt i England:
— De har full oversikt over utlendingene, og alle nordmenn på Derby-kamp er nesten som kjendiser å regne. Vi er veldig velkomne, og folk spør alltid om to ting: Hvorfor holder du egentlig med Derby, og hva koster ølen i Norge?
Gode gamle dager
Det var en snodig tilfeldighet som ville ha det til at de første kampene som ble vist på norsk TV var kamper fra de lokale oppgjørene midt i England. Det var ITV Midt-England som hadde rettighetene til videresalg i 1969, og da Tippekampen etablerte seg som en institusjon på norsk TV var det disse lagene som dominerte.
At klubber som Derby, Wolverhampton, Leeds og Nottingham Forest krøp inn i den norske folkesjelen er ifølge Arne Scheie noe av det mest bemerkelsesverdige med nordmenns forhold til engelsk fotball, sammenlignet med andre land. Og den type kjærlighet ruster ikke.
- Av de norske supporterne er det vel nærmere 90 prosent som opplevde storhetstiden på 70-tallet, så vi sliter litt med rekrutteringen av yngre supportere , sier supporterleder Høvring.
23-åringen skiller seg fra den erketypiske norske Derby-supporteren, men som for så mange andre i hans generasjon har favorittlaget gått i arv.
Livet i skyggen
Norske medier er full av engelsk fotball, men det hører med til sjeldenhetene at spalteplass og sendeflater ryddes for Derby. Hvordan klarer man da å holde interessen oppe?
— Fortsatt hører folk som regel kampene på radio, forteller Høvring.
— Vi arrangerer dessuten en årlig tur til Derby, og i fjor var vi 25 på tur. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er nesten 20 prosent av alle supporterne i landet. Tenk om Liverpool eller United hadde hatt samme oppmøte, det hadde jo blitt tusenvis.
Å se favorittlaget på TV er en luksus. Og når det først skjer er det duket for minner for livet. Høvring husker han som seksåring så Derby slå Manchester United 3-2 i et TV-sendt oppgjør.
— Jeg skjønte jo ikke så mye den gangen, men jeg visste jo at den som vant er best. Og der og da forsto jeg at det var ikke noe poeng å holde med Manchester United, for Derby er jo best.
Turen ned på løkka etter kampen, der United-fansen var i kraftig overtall, ble en triumfferd for den unge Derby-supporteren.
Utvidet familie
De beskriver seg selv som en familieklubb, der alle kjenner alle. Det er lett å få skyss med hverandre til og fra bortekamper. Før kampen står manageren og deler ut julekort til supporterne.
— Jeg har inntrykk av at for en god del innbitte supportere er det klubben som er viktigst, det å være en del av et klubbmiljø er det mest vesentlige. Klubben blir et uttrykk for hvem man selv er, sier fotballsosiolog Arve Hjelseth ved NTNU.
Da gjør det ikke så mye hvor på tabellen eller i hvilken liga laget ditt befinner seg. Går det dårligere med klubben sportslig sett, kan det til og med forbedre selve supporterforholdet.
— Det forsterker autentisiteten. Holder man med selv når man ikke har trofeer å se frem til er det ingen tvil om at man er ekte. Du ønsker å følge med på noe ikke alle andre gjør.
På puben før avspark i Derby-oppgjøret bekrefter gjengen at ja, de har sett mye "søppelfotball" opp gjennom, men man holder ut. Og det betaler seg. Denne høsten har det svingt av Derbys spill.
Gale nordmenn
På Derby-trøya til Sven Ole Høvring står det skrevet "Crazy Norweigan", dog stavet feil fra butikkens side.
— Vi blir nok sett på som litt sprø, og at det å være Derby-supporter er for de spesielt interesserte, sier han.
For tre år siden ble han og faren kåret til årets Derby-fans, men på grunn av askeskyen rakk de ikke frem til seremonien der trofeet skulle overrekkes foran klubbens spillere, trener og fans. Det skal ikke være lett å være Derby-supporter. Da Høvrings juniorlag hadde spinket og spart i månedsvis for å reise over og spille treningskamp mot selveste Derby-juniorene kom en snøstorm og ødela banen.
— Selvsagt snødde det dagen før, for første gang på en evighet, og banen var frosset. Vi hadde betalt hele reisen selv, med dugnad.
- Ligger det noe der, at dere som holder med mindre lag trives i rollen som evig underdog i motvind, i evig opposisjon til de store og vellykkede?
— Det er klart det er mange som lurer på hvordan vi kan holde med dette laget, vi lurer jo litt på det selv, humrer Høvring.
— Det er jo nærmest naturlig i Norge å holde med Manchester United, Liverpool eller Chelsea. Og når det gjelder fans av klubber som Ipswich og Blackburn begynner jeg jo å lure litt selv. Men de har vel sine grunner de også, akkurat som oss.