Det sier Birger N. Lærum, spesialist i barnesykdommer, indremedisin og lungemedisin ved LHL-klinikkene i Bergen.

— Hva er astma?

— En sykdom i bronkiene (luftrørene nede i lungene) med kronisk, men variabel betennelse og varierende krampe i musklene rundt bronkiene

- Finnes det mange typer astma?

-Ja, betennelsestypen varierer fra allergisk via blandingstyper til nærmest KOLS-lignende betennelse. Sykdomstypen er også variabel fra mild, episodisk, anstrengelsestype, idrettsastma og til veldig alvorlige former. Typisk sykehistorie og forskjellige lungefunksjontester er avgjørende for å stille diagnosen astma.

- Hvordan virker astmamedisin?

— Hovedbehandlingen er bittesmå mengder med kortison som pustes inn i bronkiene hver dag for å dempe betennelsen.

Ved tungpust, tetthet,som er krampe eller spasme i bronkialmuskulaturen må man puste inn medisin, som Ventoline/Bricanyl som får disse musklene rundt bronkiene til å slappe av.

Medisinen virker kun hvis det foreligger en slik "krampe". Pasienter som har kjent astma, kan også ta slik inhalasjonsmedisin før de får kjent tungpust, altså før en treningsøkt eller anstrengelse

— Hvorfor bruker noen forstøverapparat?

— Forstøving betyr at medisinen er blandet i en væskeform som blir presset gjennom en dyse ved en luftstrøm fra en kompressor; denne blandingen for eksempel en blanding av Ventoline og saltvann kan være særlig effektfull ved alvorlige astmaanfall og ved mye slim.

- Skal alle med astma ta medisin?

— Ja, men med visse unntak; pasienter med svært mild episodisk astma kan klare seg med behandling i perioder, hos noen pasienter kan astmaen "brenne" ut eller man "vokser" det av seg

— Virker astmamedisin prestasjonsfremmende?

— Nei, men en idrettsutøver med astma, risikerer å få innsnevrede bronkier som gir alvorlig tungpust, dessuten slimproduksjon og mye hoste dersom astmamedisinene ikke er tatt samme dag eller helst rett før en tung og/eller langvarig anstrengelse.

Birger N. Lærum, spesialist i barnesykdommer, indremedisin og lungemedisin ved LHL-klinikkene i Bergen.

Dermed kan pasienten hindres i å yte normalt. For en del astmapasienter kreves det betydelige høyere doser enn det som er angitt som grensenivå i toppidrett i dag.Det er et paradoks at astmapasienter som driver toppidrett skal diskrimineres og hindres i å motta moderne og anbefalt astmabehandling, mens friske tilbys medisiner som ikke virker i friske luftveier. God kontroll av alvorlig astma kan innebære å måtte ta 4-5 forskjellige medisiner hver dag for å hindre tetthet og symptomer og for å forebygge forverring eller anfall.

— Har astmamedisin noen andre effekter enn å kurere astma?

— Astmamedisin kan ikke kurere astma, men kontrollere den og holde den i sjakk. Medisinene kan ved feilbruk og overdosering gi hjertebank og ubehag i muskler og sopp i munn/svelg og heshet.

(Krever innlogging) — Hva skjer med en idrettsutøver med astma som ikke tar medisin?

— Astmasykdommen vil stadig forverre seg med økende grad av tungpust, hyppige astmaanfall, kroniske plager som hoste og slim på natt og dag som påvirker daglig livsutfoldelse og i stor grad hindre muligheten til fysisk anstrengelse og trening.

- Har mennesker/idrettsutøvere som IKKE har astma effekt av astmamedisin?

— Nei

- Hvorfor ikke?

— Medisiner som virker på en spasme/krampe i bronkialmuskulatur, virker ikke når det ikke er en spasme eller krampe der. Inhalasjonskortison virker heller ikke når det ikke er en betennelse i bronkial slimhinne.

— Hvis det stemmer at langrennsutøvere som IKKE har astma har fått astmamedisin, hva er din reaksjon på det?

— Feilbruk og svært uheldig. Øker mistroen til de som faktisk har astma og trenger astmamedisin.

- Er det mer astma blant skiløpere og andre vinteridrettsutøvere enn andre idrettsutøvere i Norge?

-Ja, det er kjent og kan skyldes at astma kan forverres av kulde og ekstrem treningsinnsats, tilsvarende kan man og finne hos svømmere (klorvann og intens trening).

- Er det mer astma blant nordmenn enn andre land i Europa?

— Nei, forekomsten av astma i Nord-Europeiske land er rimelig lik, men det er noe større forskjeller sammenlignet med Sør- og Øst-Europa, dog høyest i engelsktalende land.