GANGNEUNG: På pressekonferanserommet i Gangneung Oval kommer det inn en hengslete bergenser. Han smiler bredt og hilser. Det er pressetreff før 1500-meteren for menn i OL, og en av Norges beste menn på distansen er altså Sindre Henriksen fra Bergen.

– Det er nok mange som tenker «Hva gjør han på TV og går på skøyter? Hvordan er det mulig, er det samme fyren vi kjente, liksom?», sier Henriksen til Bergens Tidende. Han går 1500-meter tirsdag klokken 12 norsk tid.

Henriksen er 25 år, født i samme år som de mer kjente kollegene fra Bergen, Sverre Lunde Pedersen og Håvard Holmefjord Lorentzen. Han begynte på Slåtthaug som åtte-ni åring sammen med dem, men hang ikke med de beste.

– De var kjempegode. Jeg var ikke dårlig, men jeg var ikke god heller, sier Henriksen og husker tilbake på barndommen i Fana IL.

Drakk, snuste og herjet

Da tenårene kom, og Lunde Pedersen ble så god at han etter hvert kvalifiserte seg til OL i Vancouver i 2010 som 17-åring, gikk det andre veien med Henriksen.

– Jeg var dum i hodet da jeg var yngre. Som mange andre gutter var jeg umoden, og manglet bakkekontakt en periode, forteller Henriksen. I stedet for å trene, var det andre ting som fristet mer da han var 14–15 år.

– Jeg kom borti feil miljø og gjorde mye tull. Drikking begynte jeg med ganske tidlig. Jeg har gjort ganske mye dumt, sier Henriksen.

SYKLER MYE: Sindre Henriksen gjør som mange andre skøyteløpere, bruker mye tid på sykkelen. - Sindre er glad i å sykle mange timer. Jeg tror mange ikke er klar over hvor mye jobb som kreves for å nå toppen, sier Sverre Lunde Pedersen om sin lagkamerat. Foto: Rune Sævig, BT

10 år senere er han likevel i OL. Som medaljekandidat. Henriksen håper han kan inspirere andre unge som sliter.

– Jeg har lyst til å bruke min karriere til å hjelpe andre som kommer på feil vei og vise at det aldri er for seint å bli noe – til og med komme opp i verdenstoppen – selv om gjør som jeg gjorde; snuste, drakk, var ute og herjet og gjorde mye dumt.

Fikk negative kommentarer

Da han var 17 år, bestemte Henriksen seg for å satse alt på skøyter. Han hadde aldri helt sluttet, selv om han hadde tatt en pause fra isen. Det takker han foreldrene for, de har stått bak ham hele veien. Det har hatt «alt å si», mener skøyteløperen fra Nattlandsfjellet.

– Plutselig innså jeg at nå er jeg på feil vei. Jeg skjønte jeg måtte komme meg bort fra det dumme jeg holdt på med om jeg skulle bli noe i det hele tatt.

PÅ PALLEN: Sindre Henriksen kom på tredjeplass på 1500-meteren bak Joey Mantia og Sverre Lunde Pedersen i verdenscupen i Stavanger. I OL håper han å klare medalje der også. – Alt kan skje i OL, sier Henriksen. Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

Men valget om å satse på idrett var det ikke alle som skjønte.

– Jeg fikk en del kommentarer, til og med fra familie. «Hvorfor bruker du så mye tid på dette, du er jo ikke noe god i det. Du burde få deg en jobb», sa de.

Men Henriksen tvilte ikke på at han skulle lykkes med drømmen om å bli en av verdens beste skøyteløpere. Han brukte negativiteten fra andre til å la seg fyre opp og plutselig begynte han å gå kanontider. Etter hvert flyttet han også til Stavanger for å få et nytt miljø og trene i innendørsarenaen der.

– Jeg skjerpet meg, kuttet ut de feile miljøene og drømmen vokste.

Lorentzen: Bra han ikke ga seg

Henriksen mener kvaliteten på livet blir reflektert av de fem personene man bruker mest tid sammen med. I miljøet hans nå er Lorentzen og Lunde Pedersen, to av verdens aller beste skøyteløpere.

– Det er mange veier til rom, og Sindre har gått sin vei. Folk er forskjellige og når toppotensialet sitt på ulike måter, sier Lunde Pedersen.

KOMPISER: – Det er veldig kult at Sindre har kommet seg opp til toppen, sier Håvard Lorentzen (til h.) om Sindre Henriksen. Foto: Rune Sævig

Lorentzen synes det er «ekstremt bra» at kompisen han har kjent i alle år ikke ga seg med skøyter.

– Mange slutter i 17–18-årsalderen, og det var sikkert ikke så lett da han var i norgescupen mens vi var i verdenscupen. Men etter han fikk rett fokus, har det jo gått veldig fort. Sindre har alltid hatt talentet, sier Lorentzen. Supersprinteren mener Henriksen er en outsider til medalje på 1500-meteren.

Gjør ingenting stykkevis og delt

«Ekstrem» er et ord som passer på Henriksen. Når han bestemmer seg for noe, går han «all in». Det har han gjort med skøytene siden han var 17 år. Seks år senere kom han inn i verdenscupen. Åtte år etter er han medaljekandidat i OL.

– Du aner ikke hvor ekstrem jeg har vært de siste fem-seks årene. Det er få som kunne ha gjort det samme. Jeg føler jeg har måttet gjort mer enn de andre for å ta igjen det tapte, sier Henriksen. Han sier han har kuttet ut festingen og at idretten nå alltid kommer først.

– Jeg angrer ikke en dag på at jeg valgte å gå 100 prosent inn for skøyter.