Professor: Idretten bommer når de skal ta vare på de unge

Han har jobbet med frafall i idretten i en årrekke, og sier at temaet frafall er en gjenganger.

Allerede på starten av 1980-tallet ble frafallet i idretten første gang dokumentert av Willi Railo i hans Vestfoldundersøkelse. Den gangen slo det ned som et sjokk. Siden er det kommet mange lignende undersøkelser. 35 år senere er det som skjer tilsynelatende et like stort sjokk, nå for Skiforbundet.

— Ja, det er en gjenganger. Det nye er et vi har bedre viten om hva som ligger bak frafallet, sier han.

Professoren peker på det som gjør seg gjeldende nå:

— Det er blitt vanskeligere for unge å skli over fra én idrett til en annen. Det skyldes tidlig spesialisering. Det er ikke like lett som før å skifte beite, gå fra langrenn til fotball, eller motsatt. Og grunnen til det igjen er at det er mer spisset i bunnen.

LES OGSÅ:

«Individuell idrett skaper flere tapere»

Ungdom slutter fordi skiidretten legger opp til at de skal bli verdensmestre

Allsidighet premieres ikke

Ommundsen viser dessuten til at det var mer akseptert tidligere å ha flere idretter i løpet av året. Nå forlanger trenere at de skal konsentrere seg om deres idrett. Er du fotballspiller, så er det det du er.

— En annen utvikling vi finner igjen er at det er flere spesialiserte idrettslag, og ikke slike fleridrettslag som har mer å tilby. Dermed blir det også tøffere hvis man har lyst til å prøve to eller flere idretter samtidig. Man må til flere idrettslag, og uten slik erfaring fra ulike aktiviteter har man heller ikke den motorisk allsidige ballasten som unger hadde tidligere, sier Ommundsen.

Han peker på at mange ungdommer ikke blir mindre interessert i fysisk aktivitet og trening, men mindre interessert i den idretten på de premissene sporten blir drevet etter.

— Da tenker jeg på prestasjonsfokus og elitesatsing. Det betyr at mange går over og driver på treningssentre og finner andre arenaer for å være aktive. Det er greit.

Gir glede i voksen alder

Ommundsen mener det er viktig at idretten tar vare på sine yngre medlemmer, noe studier bekrefter.

De viser at de ungene som holder seg lengst i idretten, også er mest aktive som voksne. Der har idretten også en utfordring med tanke på folkehelse, å holde på de unge gjennom tenårene.

Professoren mener at ungene veldig tidlig få signaler fra trenere og ledere om hva som betyr noe.

For sterkt elitefokus

- Hva tenker du om det Skiforbundet går i gang med?

— Alle særidretter har i alle år sagt at de skal etablere en idrettspolitikk på ungdomssiden, men jeg synes at de ikke klarer å endre strukturen fordi prestasjon og konkurranse står så sterkt som verdier i den organiserte idretten. Det hardner til for de unge etter hvert som de blir eldre.

Ungene får veldig fort signaler fra trenere og ledere om hva som betyr noe. Det er å trene for å bli god. Andre ting som mestring, fellesskap og sosial tilpasning får ikke den samme oppmerksomheten. Jeg tenker også at idretten er på kollisjonskurs med kunnskapen man har om betydningen av allsidighet og om hva som skal til for å prestere på høyt nivå. Mange trenere har klokkertro på at man tidlig kan identifisere de som skal bli gode. Og der er det veldig mange som bommer fordi man ikke tar høyde for alle de faktorene som styrer de som til slutt når opp. Og der har man en tendens til å se på dem som er født tidlig på året og er tidlig modne. De viser seg frem som prestasjonsflinke i en tidlig fase. De får oppmerksomhet – og får høre at de har talent. Det er mer et utslag av at de utviklingsmessig er tidligere ute enn de andre. Noen blomstrer tidlig, andre sent. Men trenerne kommuniserer tidlig hvem som kan bli noe.

Frafall i skiforbundet

Kilde: Skiforbundet

Frafallet i andre idretter

Håndball: 80 prosent frafall når utøverne er blitt 18 år (sammenlignet med antallet som deltok som 12-åringer).

Fotball: Rundt 40 prosent frafall for både jenter og gutter fra de er 6–12 år til de blir 13–19 år.

Friidrett: 40 prosent frafall for jenter og 37 prosent frafall for gutter fra de er 6–12 år til de blir 13–19 år.

Vær mer tålmodig

Ommundsen tror at idretten kunne klart å holde på flere hvis man ikke gikk så kjapt frem, det vil si identifisere hvem som skal bli vinnere, og hvem som kan bli gode. Trenere trenger mer kunnskap om psykologiske sider ved trening av barn og unge.

Han mener at det for idretten handler om to ting:

• Man mister potensielle talenter slik man driver i dag.

• Man ser ikke i tilstrekkelig grad egenverdien i at unger er med i idretten lengst mulig. Barne— og ungdomsidretten har et stort potensiale som folkehelsefaktor.

Ommundsen håper at idretten ikke bare skal handle om å bli god, men ta hensyn til andre ting som mestring, fellesskap og sosial tilpasning.

-Det får i dag ikke den samme oppmerksomheten. Jeg tenker også at idretten er på kollisjonskurs med kunnskapen man har om betydningen av allsidighet og om hva som skal til for å prestere på høyt nivå. Mange trenere har klokkertro på at man tidlig kan identifisere de som skal bli gode. Og der er det veldig mange som bommer fordi man ikke tar høyde for alle de faktorene som styrer de som til slutt når opp.

Problemet blir bare større

Reidar Säfvenbom, som er førsteamanuensis på NIH, med fagfelt idrett og ungdom, sier det slik:

— I 30 år har NIF hatt en såkalt "frafallsproblematikk" og problemet vil bare bli større og større. Når Anja Veum i Idrettsforbundet sier at de vet for lite, så er det fordi de ikke vil vite. Vi har forskning på dette. Hvis kulturminister Linda Hofstad Helleland vil ha flere unge i aktivitet, må hun se etter alternative kanaler å formidle aktivitet gjennom, f.eks. ungdomsklubbene.