– Det er han som fortalte meg at jeg kunne vinne, sier Jakob Ingebrigtsen til norske medier etter løpet.

Han snakker om faren, Gjert Ingebrigtsen, som har skapt en unik treningsgruppe med sønnene Jakob, Filip (28) og Henrik (30). Det ble et helt spesielt øyeblikk da far og sønn møttes i betongmassivet sent lørdag kveld japansk tid.

– Det er ikke mange år siden Henrik og Filip ikke trodde jeg skulle bli like så gode som dem. Gjert fortalte meg egentlig da jeg var fem–seks at hvis jeg gjør det som er rett, så kan jeg bli verdens beste løper og vinne VM. Da var det bare piss, og han var helt «psyko». Med det opplegget vi har kommet frem til og det harde jobbingen til Gjert og oss andre, så har vi greid det, sier Jakob.

– Jeg vet ikke når jeg begynte å huske, men han fortalte meg tidlig at jeg kunne bli best. Alle andre har hatt et snev av rasjonalitet i resonnementene sine, mens han sa at jeg kunne vinne. Som hans sønn så jeg jo opp til ham som far og trodde på det han sa. Nå fikk han rett.

I «Team Ingebrigtsens» første TV-sesong, sier Jakob (11) at han har som mål å bli den beste i familien og så frem mot å slå storebrødrene i internasjonale mesterskap.

Det var Henrik som først banet vei for løpebrødrene. I EM i 2012 løp han inn til gull på 1500 meter og fulgte opp med en femteplass i OL-finalen i London senere den sommeren. Norge hadde fått en løper i verdenstoppen på mellomdistanse og siden har minst én Ingebrigtsen-bror vært på pallen på 1500 meter i EM.

– Hadde det ikke vært for at Henrik tok den femteplassen, så hadde det nok ikke vært realistisk så tidlig. Han viste at det var mulig å både ta seg til finale og gjøre det bra i en finale, sier Jakob.

Filip fulgte opp med den første VM-medaljen da han ble nummer tre på 1500 meter i 2017, mens Jakob nå har tatt familiens første gull i et globalt mesterskap.

– Hadde det ikke vært for Henrik og Filip, hadde jeg aldri drevet med løping. Fra jeg var 15 til nå så har jeg hatt Elisabeth (forloveden) ved min side og det har hjulpet mye for at jeg er i stand til å gjøre jobben som skal til. Det er mye drittarbeid, men hadde det ikke vært for de rundt meg, så hadde jeg ikke hatt lyst til å drive med dette, forteller en glad gutt i den klamme intervjusonen under stadiontribunene.

– Jeg hadde aldri funnet på å drive med dette, som er så sært, hvis det ikke hadde vært for Henrik, Filip og dem. Når det er såpass sært og vanskelig i praksis, så har Elisabeth hatt mye å si. Det er helt klart en familieseier, sier gullvinneren.

Jakob Ingebrigtsen tok kommando allerede på den første runden, før Timothy Cheruiyot etter hvert tok over.

– Han gikk kun for gull. Det var uinteressant å ha med noe annet i kofferten hjem. Det kunne du se på hele gutten. Han var villig til å risikere mye. Hvis du legger alt i potten, så blir det gull eller ingenting. Han hadde ikke vært fornøyd med sølv, nei, sier Gjert og kikker bortover mot retningen der sønnen skal komme ut av alle TV-intervjuene etter medaljeseremonien (der Jakob hadde pressesjef Halvor Leas «grilldress» etter som han ikke hadde tatt med det til stadion).

– Det er teit å si og medaljer henger høyt, men jeg har prøvd å tenke realistisk og sette meg ned og si at gull og sølv er fint. Jo nærmere du kommer finalen, jo mer meningsløst blir det sølvet. Det er gullet man vil ha og jobber mot, sier Jakob selv, og fortsetter:

– OL-gull på 1500 meter har vært det største målet. Samtidig har jeg lyst til å slå rekorder og vinne andre øvelser. Jeg har en VM-tittel jeg gjerne skulle hatt. Nå var jeg i stand til å vinne OL, så da blir jeg bare mer motivert. Da blir veien i utgangspunktet lettere mot å vinne andre ting når du har vunnet noe allerede.