Burns jobbet i Aberdeen Press & Journal da Roy Aitken var manager i Aberdeen fra februar 1995 til november 1997. Laget oppnådde en seriebronse og gull i ligacupen før Aitken fikk sparken etter en katastrofal sesonginnledning høsten 1997. Burns var ikke imponert.

— Det er ingen managere som noensinne har kunnet bruke mer penger enn Aitken. Men nesten alle de dyre spillerne han hentet floppet. Han hentet Paul Bernard (Oldham) for én million pund, Brian O'Neill (Celtic) for 800.000, Dean Windass (Hull City) for 600.000 og bulgarerne Ilian Kiriakov og Tsanko Tsvetanov for til sammen én million pund. Ingen av dem slo til.

Burns mener Aitken etterlot seg et dårlig inntrykk hos Aberdeen-fansen.

— Aitken har ingen stor stjerne hos fansen. Jeg tror det var vanskelig for ham siden han hadde en fortid stor storspiller for Celtic. Det var ganske mye rivalisering mellom Celtic og Aberdeen. Dessuten var resultatene veldig blandete, sier Burns.

— Hvilken type fotball spilte Aberdeen under Aitken?

— De spilte ikke noe fin fotball, det var mer kjemping enn spill. Dessuten var Aitken naiv taktisk i motgang. Han visste ikke hvordan han skulle snu kampene, sier Burns.

Måten han behandlet spillerne på, var heller ikke den beste, sier han.

— Et godt eksempel på det sistnevnte fant sted da en av hans spillere, Gary Smith, bestemte seg for ikke å forlenge kontrakten og heller gå til franske Rennes som Bosman-spiller. Da innkalte han til pressekonferanse og tvang Smith til å sitte ved siden av seg og fortelle hvorfor han skulle dra. Han ville åpenbart markerer seg, forteller Burns.

Hans favorittanekdote fra Aitken-perioden er imidlertid denne:

— Etter han sluttet i Aberdeen, fikk Aitken tilbud om å overta landslaget på Maldivene. Under forhandlingene krevde han en motorsykkel, slik at han kunne komme seg rundt på øyen. Fotballforbundet trodde kravet var en spøk og sa nei. Dermed ble det ikke noe av overgangen.