Å sammenligne fotballspilleres dyktighet opp mot hverandre er en vanskelig øvelse. Omtrent umulig. Det er litt som å vurdere epler og pærer opp mot hverandre og man ender ofte opp med smak og behag, og hva man best liker. Eller klubbtilhørighet.

Som i praksis betyr at få som liker Barcelona vil se Cristiano Ronaldos storhet, eller omvendt med tanke på Lionel Messi.

Zlatan Ibrahimovic er en veldig god fotballspiller. Av og til suveren. I posisjonen som ren spiss, er det ikke mange som gjør ham etter. Knapt noen.

Men gjør Zlatans fire mål mot et ungt og urutinert Anderlecht, tre mål mot et fryktelig svakt norsk landslag i en privatlandskamp, tre scoringer mot svake Nice, og 37 mål totalt i 2013 ham til en bedre spiss, enn for eksempel Borussia Dortmunds hardtarbeidende storskårer Robert Lewandowski eller Manchester Uniteds elegante målmaskin Robin Van Persie?

Hypotetisk, og det kommer selvsagt an på hvilket lag jeg var trener for — som trengte en spiss - ville jeg valgt Zlatan foran de to ovennevnte? Nei, svaret er umiddelbart et nei.

Fordi jeg synes de to er like gode - og i noen faser av spillet - bedre enn Zlatan. Lewandowski jobber hardere defensivt, er en bedre førsteforsvarer, samt at han er kjappere og mer bevegelig.

Både Van Persie og Lewandowski skårer like mye mål som Zlatan, det er bare det at Zlatan sine mål blir så grundig evaluert og påskjønnet denne høsten. Det er litt som om media har reoppdaget Zlatan denne høsten, og han får enorm oppmerksomhet. Bredt og unisont.

Ronaldo et selvsagt valg

I kalenderåret 2013 har Lewandowski gjort 40 mål så langt. fire av dem mot Real Madrid i Champions League. I en og samme kamp. Polakken er en hardtarbeidende, målfarlig, kjapp, teknisk god og smart spiller som er blant verdens 5 beste spisser. Og han er kun 25 år. For Lewandowski er "sky the limit" - tenk på når han har fått enda mer erfaring.

Robin Van Persie har scoret 38 mål i 2013 og han vant seriemesterskapet for Manchester United på grunn av sine avslutningsegenskaper. På et litt grått og traust lag var Van Persie forskjellen på suksess og sølv eller bronse med et blikk, teknikk og avslutningsro som få gjør ham etter. Om noen. Van Persie har allerede skåringsrekorden for Nederland, en nasjon som har fostret målmaskiner som Patrick Kluivert, Dennis Bergkamp og Ruud Van Nistelrooy. For å nevne noen av dem.

Om managere i klubber som Real Madrid, Barcelona, Bayern Munchen, Manchester United, Chelsea eller Arsenal skal ha ny spiss, er det åpenbart at de har Zlatan som nummer én på listen?

Snart skal spilleren som har fortjent prisen "Gullballen" 2013 kåres. For meg er det kun ett alternativ dette året, Cristiano Ronaldo. I Lionel Messis skadefravær, i et kalenderår hvor Messi har vært mye strekkskadet, er Cristiano Ronaldo et selvsagt valg, Beklager alle fans av Zlatan og andre, det er akkurat nå ingen andre som fortjener prisen bedre. Ikke fordi han har blitt nummer to i kåringer tidligere, eller på grunn av Sepp Blatters tullete uttalelser, men fordi portugiseren fortjener det. Dette året.

Cristiano Ronaldo har scoret 66 mål så langt i 2013. Mot Messis 45 og Zlatans 37.

En skadefri Messi er fortsatt best

Real Madrid og Portugals nummer 7 er på den absolutte høyden av en fantastisk karriere. Han har nylig - godt assistert av Moutinho, Meireles og Veloso - skutt Sverige og Zlatan sønder og sammen, og sikret Portugal en VM-billett. Portugiseren slo omtrent ut Manchester United på egen hånd i Champions League, knuste Juventus og terroriserte Galatasaray i Istanbul. Ronaldo har nå skåret 13 mål på de seks siste kampene og han er i særklasse verdens beste kontringsspiller. Måten han avgjorde mot Sverige på, er det ingen som gjør ham etter. Ikke engang Messi er så kontringsterk som Ronaldo.

Jeg mener fortsatt at en skadefri Messi, er klodens beste fotballspiller, men han har ikke vært det dette kalenderåret, på grunn av de leie strekkskadene som har holdt ham borte i perioder. Denne muligheten til å bli nummer én har Cristiano Ronaldo grepet begjærlig.

Skal man vurdere Messi, Ronaldo og Zlatan opp mot hverandre, også over tid, så må man se på skåringsfrekvensen. De er jo svært ofte kampavgjørende for sine respektive klubber.

Zlatan Ibrahimovic har scoret 141 mål de siste fem sesongene for sine klubblag, Cristiano Ronaldo har skåret hele 227 mål, og Messi har gjort ufattelige 271 mål. Det siste er nesten ikke til å tro, i et land, i en liga, som de siste årene har dominert fotballen både på klubb og landslagssiden. Messi har spilt i en bedre liga enn Zlatan, og skåret omtrent dobbelt så mange mål. Og ja, Spania er mye bedre enn både Italia og Frankrike. Det handler ikke bare om de to beste og største klubbene, men også om at Atletico Madrid nylig vant Europaligaen to ganger på tre sesonger, og at andre klubblag hevder seg godt i europacuper. Et annet eksempel er Malaga mot Dortmund forrige sesong. De var sekunder fra en semifinale i Champions League.

Min rangering for gullballen 2013:

1 Cristiano Ronaldo . Fordi han er verdens beste spiller dette kalenderåret. Ingen over ingen ved siden. I 2013. Lik ham eller mislik ham, mislik skuespillertulleriet, overspillingen og filmingen, men ikke se bort fra det han fjør med ballen i beina. Som på Friends Arena. Da applauderte selv Zlatan for ham. Han så - og skjønte - storheten. Han møtte en som var enda bedre.

2 Lionel Messi , ar skåret hele 45 mål i et svært skadeplaget år. Har allikevel spilt noen kamper - for klubb og land - som ingen gjør ham etter. Hans 46 seriemål ga et nytt seriemesterskap.

3 Franck Ribery vant tre trofeer forrige sesong og franskmannen var helt sentral. Han har nesten ikke hatt en dårlig dag på kontoret i 2013, men det har knapt noen av hans lagkamerater heller. Kollektivet i München var mer fremtredende enn enkeltspillere og Schweinsteiger, Lahm og Robben har også vært fantastisk gode. Og stabile.

Sorry Zlatan, for meg når du ikke helt opp til topp 3, men du er med og fighter om en fjerdeplass med noen fantastiske spillere. Og ikke i dette celebre selskapet er det ingen devaluering av dine prestasjoner, tvert om, det er en anerkjennelse av dem.

Jeg ble smigrende nok nevnt i en av Nils Arne Eggen's fotballbøker,der skrev han; Roar er en kommentator som sier det han mener, ikke det han forventer at andre vil høre.

Det er for meg et stort kompliment og en helt vesentlig forskjell. Og noe jeg har praktisert i denne bloggen også.

Ta ballen, ikke mannen. En god leveregel.

Respekt, også bak tastaturet.

Sportslig hilsen Roar