De ekstra fridagene vi fikk fordi vi gjorde kort prosess med Rosenborg har vært veldig deilige. Litt hvile, påfulgt av noen dager med bra trening, før vi for alvor har fokusert på motstanderen i semifinalen. Ved to anledninger har Pål Gulbrandsen hatt videogjennomgang for oss, hvor han har analysert Lillehammers både offensive og defensive styrker og svakheter. Vi pleier ikke å se så mye på video under sesongen, fordi vi fokuserer mest på hvordan vi skal se ut og ikke så mye på hvordan motstanderen ser ut. Dette er kanskje fordi det er vi som ønsker å diktere spillet og styre kampen.

Videogjennomgang ble det likevel. I sluttspillet, hvor man kan risikere å møte en motstander hele 7 ganger, er detaljene viktige. Begge lagene prøver hele tiden å tilpasse seg motstanderen for å hele tiden vinne de små kampene rundt om på banen. Derfor er det viktig å se hvor vi kan vinne pucken, hvor det er rom på banen i ulike situasjoner og hvilke trekk motstanderen gjør bra, slik at vi kan gjenkjenne det og effektivt sette en stopper for det. I bunn og grunn kan vi se så mye video vi bare vil. Det absolutt viktigste er at hver og en av oss går ut med arbeidshanskene på og vinner duellen mot han i den røde drakten med «L» på.

Ruben Smith deler sine tanker om livet i og rundt Stavanger Oilers. Han er født i 1987 og oppvokst i Stavanger. Som tenåring flyttet han til Hamar for å bli hockeyspiller og han har topphockeyerfaring fra Storhamar og Rosenborg, før han ble Oilers-spiller i 2011. Han har vunnet tre NM-gull.

Semifinalene braker løs i dag og nå begynner jeg å kjenne på sluttspillsfølelsen for alvor. Fremover nå blir det kamp annenhver dag, et fysisk og mentalt slit, men det er dette vi lever for. Det er virkelig «eat, sleep and hockey» det går i nå i en måneds tid, antakeligvis til kjærestene/konene våre sin store frustrasjon. Vi er for alvor motivert til at «byttå» skal bli værende hjemme. Hvis du ikke er helt klar for at «Oilers ska ta byttå hjem i år!», kan jeg anbefale deg en tur på Youtube. Hver gang jeg ser «hjemmakamp»-videoen som er filmet etter at gullet er sikret, får jeg frysninger langt nedover ryggen. Hvem er det som ikke får det? Det gir gode minner og gir meg lysten til å oppnå dette igjen. Se videoen i vinduet over, finn frem sluttspillsfrysningen i deg og støtt opp om Oilers i DNB arena i dag!Her om dagen så jeg noe som varmet hjertet til en gammel hockeynerd. 18-åringen Sam Tageson har slitt med en medfødt hjertefeil hele sitt liv, og han har vært en fan av San Jose Sharks nesten like lenge. Gjennom Make-A-Wish Foundation America (en stiftelse i USA som oppfyller syke barns store ønsker ved å gi dem en opplevelse de sent vil glemme). Sam Tagesons lidenskap for ishockey har trosset legenes anbefaling om at han ikke bør spille, og hans største drøm var å få være utpå isen sammen med favorittlaget sitt San Jose Sharks. Make-A-Wish Foundation oppfyllte Sams ønske og ga ham en dag han aldri vil glemme. Sam ble signert som NHL-spiller på éndags kontrakt og fikk være med på morgentreningen slik som alle andre spillere i organisasjonen. Under hele dagen var han en del av laget hvor han ble kledd opp i en egen drakt med Tageson og nummeret 20 på ryggen. Sam skøytet ut på isen sammen med laget under åpningsshowet og stod side om side med førsterekken til San Jose på blålinjen under nasjonalsangen. Senere under kampen får Sam stående applaus av 18 000 tilskuere. Snakk om opplevelse. Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde frysninger langt nedover ryggen og klemte hardt til for at en tåre ikke skulle renne ut av øyekroken.

  • Klippet kan sees her.