«Jeg vant et sykkelritt! Er det ikke noen som skal spørre om det?»Litt småsvett i panna kom Thor Hushovd med dette hjertesukket. Så tvang han frem et smil og løftet boken «Thor» i været. Da hadde tidenes norske syklist vært på dypt vann og fossrodd med tannpirkere i 42 minutter. Pressekonferansen i Oslo skulle handle om selvbiografien. Den store karrieren til den utøveren som har betydd mest for utbredelsen til en enkelt idrett her hjemme.
Hushovd: - Det var ikke min oppgave å si fra om Lance
Om oppturene og nedturene. Hushovd er en av de største norske idrettsstjernene gjennom tidene og fortjener all mulig ros for det.
Isteden var det doping opp og doping i mente. Spørsmålene om doping haglet.
Naturligvis ble det slik. For i boken avsløres det at Lance Armstrong ansikt til ansikt med Hushovd i 2011 innrømmet tidenes juks og bedrag. Mens Armstrong fortsatte doping-bløffen i offentlighet, skjelte ut og truet angivere, visste altså vår verdensmester sannheten. Uten han valgte å gå videre med det.
Video: — Folk må gjerne kalle meg feig
Det er lett å forstå at han holdt kjeft, langt vanskeligere å akseptere og respektere.
Lett å forstå fordi han hadde sin egen karriere å konsentrere seg om og ikke ville være en som sto frem som en av de store angiverne. Enda lettere å skjønne fordi han da kunne risikere beskyldninger i retur.
Men likevel vanskelig å akseptere og respektere fordi han med tausheten lot Armstrong få dure frem med løgnen. En løgn som bidro til å ødelegge enda mer for en sport som forsøkte å bli kvitt sitt råtne stempel.
Hvorfor tok han ikke bare kontakt med Antidoping Norge med krav om full anonymitet?
Det var mulig, men den sjansen benyttet ikke Hushovd seg av. Hvis han hadde sagt fra, men samtidig bedt om å holdes unna offentligheten, kunne han ha hjulpet dopingjegerne. De kunne fått enda bedre grunn til å intensivere jakten.
Armstrong-vitne raser mot Hushovd: - Skam deg, Thor
Skal kampen mot dopingondet kunne bekjempes, er jegerne avhengig av at enda flere bryter omertaen i idretten. Omerta er taushetsplikten blant medlemmer av den italienske mafiaen. Det var først da Floyd Landis gjorde det, snøballen ble stor nok til å rulle over Lance Armstrong.
Hushovd benyttet ikke den sjansen, men kommer isteden med sin versjon i bokform. Han skal ha for at han er åpen, ærlig og tar oss med inn i kulissene. Men det hadde stått mer respekt av det om han lettet på sløret da det kunne ha utgjort en forskjell.
Tror Hushovd fryktet konflikt med Armstrong
Nå fremstår isteden avsløringen om Armstrong som en billig måte å tjene noen ekstra kroner på. Og det er synd for en av de største norske idrettsutøverne gjennom tidene.