Om det er synd på noen denne ettermiddagen, så er det Follo.

For dem gikk tre mål feil vei i de siste minuttene i den siste serierunden, og hva hjalp det da å ha ledet med to mål mot Jerv? For første gang denne sesongen kom Follo på nedrykksplass.

Glenn Brevik Andersen var mannen som utlignet til 2-2 for Jerv og sendte eget lag til kvalifisering og Follo ned i 2. divisjon.

Davy Wathne om den utrolige avslutningen på 1. divisjon: — Dette er det uten sammenligning sykeste dramaet i norsk klubbfotball!

Ekte saker

Ordet drama, som så lett faller i munnen når idrett skal beskrives, fikk mening da 1. divisjon ble avsluttet.

jerv_kvalikplass-2.jpg

En divisjon som er noe anonym for det store publikum, fikk helter som også er anonyme. Men i sine klubber er de store i dag.I tillegg til nevnte Andersen var folk som Martin Ramsland (Strømmen), Martin Ueland (Åsane) og Mads Bøgild (Bryne) i stand til å sette inn det målet som reddet klubben fra ydmykelse og sportslig nedtur.

Kokos?

Kokos-ligaen er navnet som noen har gitt 1. divisjon, og det har neppe vært pent ment. Breddefotball, sier de. Men hvem kan klage etter en serieavslutning så spennende som denne?

Bare de som glemmer at fotball også er en kampidrett, og at duellene lag mot lag, spiller mot spiller, kan være like fascinerende som teknisk briljans.

Sammenlignet med Barcelona, Real Madrid, Bayern München og kampen Chelsea-Liverpool, som alle ble vist frem på TV denne helgen, er 1. divisjonskampene stusslige. Bygdefotball. Men det kommer som kjent mye bra fra bygdene, om ikke internasjonale kvalitetsspillere, så i hvert fall engasjement og ekthet.

Det er ikke lett å finne en serierunde så fascinerende som denne.

Disse kampene har egentlig det samme ved seg som tippeligaen. Ikke toppidrett i en større sammenheng, men bra nok til sitt bruk.

Dette er vår norske lokalfotball, og derfor bryr vi oss om hvilke lag som skal opp i øverste serie og hvilke som dumper ned i 2. divisjon

Store penger, små penger

Jeg leste for noen år siden om en kar som la inn store beløp på oddsen hver uke, gjerne 10-12.000 kroner. Han spilte kun på norske 1.divisjonskamper. Der var forskjellen på de beste og de dårligste så stor at det var lett å prikke inn vinnerne.

Oddsen var lav. Men ved å spille høyt på opplagte kamper ble det likevel bra penger å vinne. Dette gjelder ikke lenger.

I en divisjon hvor bare tre lag hadde avklart sin situasjon foran siste serierunde (Sogndal, Brann og Hønefoss), kan alle slå alle. Slik har det vært i 1. divisjon denne sesongen.

Samtidig er det en tydelig nivåforskjell opp mot eliteserien. I vår øverste liga denne sesongen har de tre oppprykkslagene (Sandefjord, Tromsø og Mjøndalen) havnet i baktroppen, mens to av de tre som rykket ned i fjor (Sogndal og Brann), gikk rett opp igjen.

Men 1. divisjon var like spennende for det.