Norge møter Kroatia i EM-kvalifisering lørdag kveld. Få levner Norge en sjanse, men Lars Tjærnås mener det er tid for litt galskap.

Lars Tjærnås' blogg:

Vår gamle hopptrener Mika Kojonkoskis motto var «normal is enough»: For vår nåværende landslagstrener i fotball er normalt ikke godt nok mot Kroatia. Det er tid for litt galskap.

Taktikk i idrett har mange fasetter. En av de viktigste er å gjøre noe annet enn hva motstander forventer.

Vi ser det når Petter Northug slår til i motbakken før alle ventet et rykk, eller når Magnus Carlsen angriper med svarte brikker.

Lars Tjærnås, fotballekspert

Det er ingen tvil om at Kroatia forventer seg et norsk lag som legger seg bakpå og vil kontre. Det kan betale seg å gjøre noe annet fra start.Først: Jeg snakker ikke om å revolusjonere noe av det som ga oss en god høst og et enda bedre utgangspunkt i kvaliken. Jeg snakker om å forbedre enkelte deler av spillet, og mest om å overraske motstander.

Helt konkret, jeg tror det betaler seg å ikke legge seg for dypt for tidlig og overlate initiativet til hjemmelaget.

Med fare for å generalisere, «alle» som har møtt lag fra Balkan på bortebane forteller om en mentalitet der de forventer å dominere kamper i sin egen hage, og er mest komfortable med å ha begge hender på rattet.

Det er det jeg ønsker å forstyrre. Virkemiddelet er å «sjokke dem» i et åpningskvarter med å presse høyt, og ikke la dem få spille seg komfortable. At vi etter hver blir spilt lavere i banen tar jeg som en selvfølge mot et ballsikkert lag med briljant midtbane.

Det er denne midtbanen, med Ivan Rakitic og Luca Modric jeg ikke ønsker skal få ballen spilt enkelt opp til seg fra kroatenes bakre ledd. Da lyser alle varsellamper.

Skal vi lykkes med det er det et par viktige forutsetninger:

  • Vi må bygge en solid defensiv av de bakre spillere

  • Vi må fordele belastningen på de to øverste i laget.

Det siste er også et argument for å trykke til.

Når alle våre viktigste offensive spillere alle har slitt en periode enten med skader, lite spilletid, eller begge deler, er det lett å bli forsiktig for å «beskytte dem». Vi skal ikke være forsiktige. Vi skal være kloke, og fordele belastning.

Konkret: Start med en spiss og en «nummer ti» i 4-4-1-1 system, der du på forhånd vet at de to øverste blir byttet ut.

Jeg ser for meg at Tarik Elyounoussi og Mats Møller Dæhli starter i de to posisjonene, særlig hvis Håvard Nielsen sliter med låret.

De løper seg tomme, og blir erstattet med Martin Ødegaard og den spissen som passer kampbildet best. Dessuten har vi flere offensive spillere på benken hvis vi må endre til for eksempel to rene spisser.

Skal dette lykkes må vi ha en solid defensiv grunnmur. Det var vi i ferd med å bygge i fjor høst, og bør fortsette byggeprosjektet nå med de samme spillerne.

Bakre ledd bør fortsatt bestå av Omar Elabdellaoui til høyre, Vegard Forren og Håvard Nordtveit som stoppere og Tom Høgli til venstre foran Ørjan Nyland. Det er fristende å bruke en formspiller som Vegar Eggen Hedenstad, men en samspilt bakre firer trumfer enkeltspilleres form.

Bygg en midtbane med kvikke ben, defensiv styrke og erfaring nok til å matche Rakitic, Modric og de andre trygge ballspillerne best mulig. Det betyr at Alexander Tettey og Stefan Johansen sentralt, med Per Ciljan Skjelbred og Markus Henriksen på kanter . Sistnevnte spiller fast i en relativt god liga, og er en «toveisspiller» som dekker store rom.

Dette laget har «unger til å kontre» og ben til å spille ball. Det må vi ha. Den største galskapen ligger nemlig i å ha et eget spill på bortebane mot de beste. Vi må kunne kontre når motstander er i ubalanse, og bevare ballen i laget når de ikke er det. Det første tror jeg på, det andre håper jeg på.

Dette er den første store eksamen for Høgmos lag, og hans kongstanke om å styre kamper. Det er liten risiko. På mange måter er denne kampen en bonus. Så langt har vi vunnet de riktige kampene, mot de vi må slå.

Vinner vi denne, har vi både vunnet en riktig og en viktig kamp, og bestått eksamen.