LILLEHAMMER: Eks-proff Bo André Namtvedt (49) var først inn i den siste bakken ned mot mål. Men så føk Ekberg forbi og kunne strekke armene over mål som «førstemann over fjellet». Dermed vant Ekberg klasse M45 og tok den prestisjetunge målpasseringen som førstemann, sekundet foran Namtvedt.

— Det gikk veldig fort nedover der. Jeg er ikke helt vant til det der, forklarte bergenseren Namtvedt. Mange vil sikkert huske navnet hans fra han var profesjonell landeveisrytter på 1990-tallet.

De seedede rytterne i klassene M45 og M50 startet først av alle på Rena, og dermed var det i de to klassene prestisjejaget pågikk.

Erfaren

For Ekberg var det første gang han hadde mulighet til å bli førstemann over fjellet, men han har vunnet klassen sin flere ganger tidligere.

- Det var litt luring over fjellet, og så ble det full gass på slutten. Jeg vet jeg har en bra avslutning, så jeg tok føringen i Ballettbakken og satset på at det skulle holde inn , forklarte vinneren til Aftenposten.

Han fortalte at det var et stort mål å krysse mållinjen først.

— Det har ligget i tankene, sa han.

Han brukte 2.54,38 over fjellet fra Rena, men tiden var ikke viktig.

— Ingen var opptatt av tiden. Vi kunne fort kjørt fem minutter fortere om vi hadde samarbeidet, fortalte mannen fra Lørenskog som sykler for Oslo Sportslager.

Han fryktet egentlig erfarne folk som Steffan Hartz Repshus, Jon Olav Beitmyren og Kjell Karlsen mer enn den gamle landeveisproffen Namtvedt.

Bergenseren var ikke veldig lei seg for å ha mistet ledelsen på slutten.

— Det er sikkert prestisje å komme først, men dette ligger litt langt unna oss vestlendinger. Vi er ikke så innblandet i dette prestisjejaget, forklarte han.

— Jeg har syklet på tur i Birken nesten hvert år. I år falt det seg at jeg kunne stille i denne aldersklassen, og det var gøy. Man treffer mange gamle ulver på fjellet, sa Namtvedt som driver egen sykkelforretning i Bergen.

- Gir dette litt ekstra tenning for å komme først neste år?

— Nei, vi er gamle menn. Dette skal først og fremst være hyggelig, sa den alltid smilende Namtvedt.