— Jeg har fått beskjed om at jeg ikke lenger har en plass, men det var ikke uventet. Jeg har tatt meg selv ut av det laget for lenge siden. Jeg har jo ikke prestert, sier sprinteren.
Siden sesongen 2006 har han representert Norge i verdenscupen, og OL-gullet fra Vancouver i 2010 vil alltid være toppen av karrièren. Det var da han gikk teamsprint sammen med Petter Northug og ble olympisk mester.
Sesongene etter det har vært så som så. En av de store nedturene var VM i Oslo 2011, da han bare ble nummer 41 på sprinten. Det er for øvrig eneste VM-løp han har vært med på.
Pettersen har heller ikke prestert slik han selv vil siden den gangen, og derfor er det ikke uventet at landslagsledelsen vil gi plass til andre.
— Det passer bra, for jeg har hatt problemer med å være borte fra familien over 200 døgn i året, sier ettbarnsfaren. Utenfor landslaget står han litt friere.
Vil videre
— Jeg har hatt det kjempebra på Norges Skiforbunds lag, og jeg har vært veldig fornøyd med samarbeidet med trener Arild Monsen. Ulf Morten Aune har også gjort en kjempejobb. Jeg kommer til å ta med meg videre mye av det jeg har lært, sier utøveren fra Lillomarka skiklubb.
Han har startet i 73 verdenscupløp individuelt de siste syv sesongene, og har fem individuelle pallplasser. Dessuten én i teamsprint.
Hva nå?
Pettersen vet ikke helt hva det blir til fremover.
— Jeg skal satse videre, men har ikke bestemt meg for hvordan det blir. Det avgjøres i disse dager. Jeg er fortsatt veldig glad i å trene og konkurrere, forteller 31-åringen.
Han skal ikke gå Skarverennet til helgen, men drar til Mosjøen, der han blant annet skal holde foredrag og være med på hinderløpsstafett. Det skal også Ola Vigen Hattestad, Jørgen Graabak og Magnus Moan. Egentlig skulle det vært bysprint og renn for barn og unge der, men på grunn av snømangel kom Pettersen opp med dette alternativet.
«Pølsa» er ettertraktet, som en av de mest utadvendte langrennsløperne. Han fleiper med seg selv når han skal kommentere hva det vil bety for de andre at han nå takker for seg:
— Det er et større tap for mitt eget ego enn Norges Skiforbund.