Det spilles et spill i Norges Fotballforbund, og at det spilles rått, hersker det ikke lenger noen tvil om.

Men hvem som spiller, kan det være verre å få tak på.

Ved første øyekast kan det se ut som om Karen Espelund, generalsekretæren og forbundets administrative leder siden 1999, er kaptein for det ene laget. Mens Sondre Kåfjord, den klubbvalgte fotballpresidenten som fortsatt har 262 dager igjen av den tredje «regjeringsperioden» sin, er kaptein for det andre.

Virkelig forvirrende blir det ikke før man begynner å se på overskriftene de to har laget siden den norske VM-drømmen ble most i Nederland for en uke siden:

To varslere

Da ble det nesten umiddelbart kjent at Espelund har store problemer i sin egen administrasjon.

Hun skal være besatt av detaljer og bagateller, vanskelig å samarbeide med, og hun skal ha slitt ut flere medarbeidere. Blant annet skal generalsekretæren ha vært årsaken til at prosjektet «Fotball-EM til Norge og Sverige i 2016» i flere måneder har vært ledet av en konsulent fra Pricewaterhouse. Hilde Barstad, som opprinnelig hadde jobben, fikk nok etter ett år.

Det ble enda mer å ta tak i for Kåfjord og hans styre da ledergruppen under Espelund for noen måneder siden varslet at den begynte å gå lei generalsekretæren sin.

Etter hva Aftenposten har grunn til å tro, er den kommersielle direktøren Ronny Aasland og info-sjefen Roger Solheim de to som har varslet styret.

-Hun kan ikke styre «en butikk» med 50 ansatte ved å være avdelingsleder i samtlige avdelinger, er resymeet av varselsmeldingen. NFFs bedriftslege skal også ha uttrykt bekymring over arbeidsforholdene på Ullevaal stadion.

Men bare noen dager etter at Karen Espelunds situasjon ble kjent, presenterte TV2 oppsiktsvekkende opplysninger fra fotballforbundets valgkomité: Sondre Kåfjord er ikke ønsket som president. Han kan få trekke seg selv før tinget i mars 2010, ellers blir han skviset ut. Det er først og fremst tidspunktet for lekkasjen, ikke innholdet, som er oppsiktsvekkende. Kommer informasjonen ut for å svekke Kåfjords og styrets aksjonsradius i behandlingen av «Espelund-saken»? Å ha en fotballpresident på ufrivillig oppsigelse i nesten ni måneder er uansett en risikosport, i hvert fall i en tid hvor det er helt tydelig at norsk fotball trenger sterke, fokuserte og engasjerte ledere.

Benekter vraking

For landslaget, som enten du liker det eller ikke er Norges viktigste fotballag, er nede for telling. Det har ikke vært i et sluttspill siden 2000, og er på vei til seedingsnivå fem, som vil gjøre det enda vanskeligere å komme til mesterskap. Vikar-landslagssjef Drillo skal gå av i desember. Toppfotballsjef-stillingen har vært ledig i flere måneder. Det er usikkert hvem som skal bekle presidentvervet og generalsekretær-jobben, og viktig energi og arbeidskraft brukes på å slukke branner, analysere maktspillet og dementere/bekrefte spekulasjoner. Samtidig har så godt som alle toppklubbene store økonomiske problemer, og det jobbes både med EM-søknad (både Espelund og Kåfjord var på et slikt møte i Malmö i går) og ny nasjonalarena.

Utfordringer i kø? Frasen er høyaktuell hos Norges Fotballforbund.

Hva uroen ender med, er ikke lett å spå. Sterke fotballpersonligheter mener at Karen Espelund har et ønske om å bli fotballpresident, og at veien hennes inn til valgkomité-leder Jan Halstensen går gjennom eks-president Per Ravn Omdal, som hun alltid har hatt et nært forhold til. Halstensen benekter at han har vraket Kåfjord, og vendt tommelen ned for ham. Han sier at TV2-meldingen «er feil». Men svært mye tyder på at Kåfjord har fått en slik melding. Og Omdal? Han ble lettere irritert da vi spurte ham rett ut om allianser og maktspill i går kveld:

-Jeg er ikke med på noe som helst, og jeg har ikke innsikt i noe som helst. OK?

Det er likevel lov å tenke tanken helt ut: Fotballtinget har tradisjon for å velge presidentkandidaten valgkomiteen innstiller. Innstiller den Karen Espelund, blir hun valgt. Da må hun få håndplukke et nytt styre.

Og en ny generalsekretær.

Det vil snu opp ned på Norges Fotballforbund.