«Hvem tar den nordnorske landslagsarven videre?»

KOMMENTAR: Om noen år står vi uten nordnorske innslag på det norske A-landslaget dersom ingen unge spillere snart tar steget.

Da Norge mandag kveld gikk ut på Mercedes-Benz stadion i Stuttgart for å møte Tyskland, var det uten en nordnorsk spiller i startoppstillingen. Det er sjelden kost.

Stefan Johansen var høyaktuell, men en skade gjorde at han ble utelatt, og for ordens skyld hadde neppe et nordnorsk innslag endret noe særlig på 0-6-tapet.

Vardøværingen er i en alder av 26 år midt inne i sine beste fotballår, og trolig minst fem-seks sesonger igjen på landslaget. Det er godt nytt for dem som bryr seg om nordnorsk fotball.

I nord er vi glade i landslaget vår, særlig når det går bra. Dette skyldes mye at våre egne spillere har vært sentrale brikker gjennom mange år.

Slik har det ikke alltid vært. Fram til slutten av 1970-tallet var ikke nordnorsk fotball likestilt med resten av landet. Vi hadde vårt egen nordnorske serie, og fikk ikke muligheten til å rykke opp på øverste nivå. Vi hadde også vårt eget landslag som hvert år spilte mot Nord-Sverige.

Avstanden til det som skjedde med A-landslaget til Norge var betydelig. Veien var bokstavelig lang på alle måter.

På 1960-tallet skjedde det noe som var med på å sørge for en etterlengtet endring. Bodøværingen Harald «Dutte» Berg og harstadværingen Trygve Bornø etablerte seg på A-landslaget. Det skulle bli viktig og brøyte vei for det som skulle komme av nordnorske spillere i ettertid. Duoen fikk over 40 landskamper hver, og viste at også spillere fra de nordligste fylkene kunne etablere seg på landslaget.

At Nord-Norge fikk sterke toppfotballmiljøer i Bodø på 1970-tallet og Tromsø på 1980-tallet gjorde selvsagt veien kortere for gode nordnorske spillere. Spillere fra landsdelen har siden da vært et vanlig syn i en norsk førsteellever.

«Mini» Jakobsen fra Lofoten var et fast innslag gjennom størstedelen av 1990-tallet. Også sterke navn som Roger Nilsen fra Tromsø og Sigurd Rushfeldt fra Vadsø fikk til sammen 70 kamper med flagget på brystet i en periode der norsk fotball var som best.

Perioden siden årtusenskiftet har den mest fremtredende nordnorske spillere vært Morten Gamst Pedersen. 17 mål fordelt på 83 landskamper fra 2004 til 2014 gjør at vadsøværingen er den fra vår landsdel med desidert flest kamper for Norge.

Men også Tom Høgli fra Skånland (49 kamper), Ruben Yttergård Jenssen fra Tromsø (39 kamper) og Tore Reginiussen fra Alta (22 kamper) har gjort at landsdelen har vært nærmest kontinuerlig representert. Ikke bare i troppen, men i førsteelleveren.

Per i dag er det i tillegg til nevnte Stefan Johansen to andre navn fra nord som er i landslagsdiskusjonen. Anders Konradsen (27) fra Bodø og Tore Reginiussen (31). Begge var opprinnelig tatt ut i den siste troppen, men fødsel (Konradsen) og skade (Reginiussen) gjorde at Johansen ble stående igjen alene med nordnorsk pass.

Selv om vi fortsatt har spillere som bemerker seg med den norske landslagsdrakten er det ikke noe vi må ta for gitt. Utviklingen i internasjonal fotball går så raskt at det er fort gjort å bli hengende etter.

Å spå hvem som er det neste nordnorske spillerne som klarer å ta steget opp i kjølvannet av Dutte, Mini og Gamst er ikke enkelt.

To navn ligger per i dag fremst i løypa. Mathias Normann (21) fra Lofoten og Ulrik Yttergård Jenssen (21) fra Tromsø. Normann eies av Premier League-klubben Brighton etter overgangen fra Bodø/Glimt i sommer. Han er i høst utleid til Molde.

Yttergård Jenssen returnerte til Tromsø fra Lyon for ett år siden. Han er fast innslag på U21-landslaget.

En rekke andre navn kan også nevnes. Senest i mars hadde TIL totalt fire spillere på U21-landslaget. Også Mikael Norø Ingebrigtsen, Jostein Gundersen og Runar Espejord var med der. Alle disse har på sikt kvaliteter som kan ende opp på et landslag.

I Bodø har klubben interessante spillere som er enda yngre. 17 år gamle Jens Petter Hauge – fra Bodø – har allerede markert seg mye for Glimt i 1.-divisjon. Han er en spiller å se opp for. Lillebror Runar Hauge (16) og Håkon Evjen (16), sistnevnte fra Narvik, sies også å ha mye bra med seg.

Flere talenter finnes i landsdelen. Utfordringen – eller problemet – er at det er vanskelig å se den neste store landslagsspilleren fra nord blant disse. Hvor ofte har vi ikke sett talenter ende opp i lite og ingenting?

Det er på mange måter urettferdig å måle lokale nordnorske talenter opp mot legender som Gamst Pedersen. Vi bør likevel ikke være mindre ambisiøse i nord enn at vi forventer å ha et fast innslag i førsteelleveren på landslaget.

Hvor mange spillere med nordnorsk pass som er inne på landslaget kan ses på som et enkelt, men brutalt ærlig, barometer på tilstanden her i nord.

Per i dag har vi noen ledestjerner der. Noen må snart stå fram om det skal være status om noen få år.

Det norske landslaget er morsomt å følge med på for alle når de ikke blir ydmyket som mot Tyskland. Men det er ekstra stas når våre egne spiller sentrale roller.