Romania-Frankrike 0-0
JA, jeg vet det.
Glorifisering av fortiden blir fort litt patetisk. Retrodrømmer hører egentlig ikke hjemme når du skal skrive om det som skjer i dagens moderne fotball.
Men etter å ha sett Frankrike spille med håndbrekket på i 0-0-kampen mot et defensivt Romania i EMs kjedeligste kamp hittil, føler jeg behov til å snu blikket noen år tilbake i tid.
Til den gangen Les Bleus hadde spillertyper som med stolthet kunne bære den magiske trøyen.
---- ## ALT OM EM:
**Les alt om EM i vår EM-seksjon
Hele EM-historien finner du HER!
---- ## 10 = magi
10-tallet forplikter. Spesielt hvis du er blant dem som står på gresset og synger "Allons enfants de la Patrie" før det skal spilles landskamp i fotball.
Så du en helblå en med trøye nummer 10 da nasjonalsangene ble spilt på Letzigrund i Zürich?
Ikke jeg heller
Sidney Govou, mannen med den tunge børen, satt på benken. Og der ble den lynkjappe, men lite treffsikre Lyon-spilleren sittende gjennom alle de 90 minuttene.
Trist. For en fransk 10'er skal ikke ha en birolle.
Dette er spilleren i den mest sentrale posisjonen. Den som skal være entertaineren. Den som gjør noe uventet, noe annet enn det selvsagte, noe som får franske fans og fotballverdenen til å gispe.
Klassikerne
Først var det Michel Platinis fra 1976 til 1987. I løpet av 72 landskamper ble det smått fantastiske 41 mål.
Så var det Zinedine Zidanes tur. Fra 1994 til 2006 laget han 31 mål på 108 landskamper.
Hvis vi ser bort fra Puskas, er det ingen spillere i europeisk landslagsfotball som har vært mer klassiske 10'ere med suksess enn det Platini og Zidane var.
De lå og lurte i rommet mellom midtbanen og spissene. De var alltid spillbare. De så rom og muligheter som ingen andre fant. Ballen satt som klistret til føttene når de først fikk tak i den. Ingen rolle spilte det at de hadde ryggsekker av forsvarsspillere hengende rundt seg.
Platini og Zidane var fotballkunstnere, stabile målscorere, og sist, men ikke minst:
Vinnere som ledet sine landsmenn frem til gull. Platini på hjemmebane under EM i 1984, Zidane både i Frankrikes 1998-VM og 2000-EM i Belgia og Nederland.
Den nye Zidane
Hadde Zidane hatt marginene på sin side og nikket stang inn istedenfor stang ut i ekstraomgangene, ville han ha avsluttet karrieren som verdensmester og tomålsscorer i finalen. Isteden stanget han seg ut av fotballverdenen.
Men minnene om Zidane lever. Savnet er stort. Det kom klart til syne i Zurich i går.
Raymond Domenech har riktignok mange strenger å spille på. Mannskapet er råsterkt også. Franck Ribery er en herlig kantspiller med fin driv, Karin Benzema er en målfarlig og sterk spiss, men ingen av dem fyller det tomrommet som Zidane etterlot seg.
Kanskje blir det Samir Nasri, 20-åringen fra Marseille.
Den nye Zidane er han allerede blitt kalt.
13 minutter før slutt slapp han til.
I trøye nummer 11
Uten å vise noen glimt av den storheten som var nødvendig for å vekke litt liv i denne døde kampen.
PS: En mager trøst for Frankrike er at de også startet elendig i sist VM også. 0-0 mot Sveits. Da bar det som sagt helt til finalen.