– Planen oppleves som en krigserklæring mot idretten. Barna er vår store bekymring. De vil oppleve at det er fullt, sier Magne Brekke til VG.
Generalsekretæren i Oslo idrettskrets snakker om «Kommuneplanens arealdel – Oslo mot 2040», som er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten og var på høring i fjor.
VG har tidligere omtalt at anleggssituasjonen for Oslo-idretten er verst i landet. Fra før har Bymiljøetaten kartlagt behovet for hovedstaden.
– Kommunens egen behovsplan sier jo at det er et stort behov for idrettsanlegg. Men den behovsplanen er ikke mulig å realisere hvis de lager denne arealplanen. Det er helt meningsløst, sier Brekke.
FRA NOVEMBER: Hasle-Løren sier nei til barn i Oslo-fotballen på grunn av anleggsmangel: – Helt katastrofalt
Robert Gausen er spesialrådgiver i Oslo idrettskrets og har finlest kommunens nye plan. Han roper varsku om flere endringer.
– Vi har oppdaget ting som kan ha kritisk betydning for muligheten til å bygge nye anlegg i fremtiden, sier Gausen til VG.
– Hva er det?
– Det er nye bestemmelser i plan- og bygningsloven. Med bokstav A har du lov til å bygge nye ting, som en ny fotballbane eller hall. Den bokstaven er tatt ut av bestemmelsene for alle eksisterende idrettsanlegg som de har satt «idrettsfargen» på. Det vil si at eksisterende idrettsanlegg ikke kan utvikles, at du ikke får bygget noe nytt.
Kretsleder Brekke fremstår forferdet.
– Det er krise. Vi ønsker å synliggjøre hvor alvorlig det er. Vi kan ikke leve med det. Det er en stor fare for at veldig mange flere barn og unge ikke får deltatt i idretten, som i enda større grad blir et tilbud for de få, og i praksis de ressurssterke. Det er skrikende behov for alle typer anlegg. Man må utnytte enhver plass til å bygge nytt.
Intervjuet finner sted i lokalene til Klemetsrud IL, som venter på at Mortensrud idrettspark skal bli renovert etter flere tiår med råtne forhold på Oslo øst.
Ifølge idrettskretsen vil forskjellene øke mellom de som vokser opp på vest- og østkanten, blant annet fordi barn fra lavinntektsfamilier lettere havner utenfor fellesskapet.
– Ja, og det er helt ekstreme forskjeller på Oslo vest og Oslo øst nå. Barn på vestkanten går inn i voksenlivet med helt andre forutsetninger enn veldig mange andre barn. Det er nesten 20.000 barn i lavinntektsfamilier i Oslo. Vi må jo i det minste ha plass til dem i idretten, sier Brekke.
HUSKER DU? Nedslående beskjed for Oslo-fotballen: Får null av 100 milliarder
Anne Therese B. Anvik er prosjektleder for arbeidet med «Kommuneplanens arealdel». Hun opplyser at Plan- og bygningsetaten nå går gjennom over 600 høringsinnspill og «flere tusen sider med meninger».
– Dette blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget vårt når Oslo kommune skal vedta en ny arealdel for kommuneplanen, sier prosjektlederen til VG.
– Oslo idrettskrets sitt innspill vil bli svart ut, som alle andre innspill, når alle innspillene er lest og vurdert. Vi har også mottatt lignende uttalelser fra blant annet Oslo fotballkrets og flere andre lag og foreninger som driver med idrettsaktiviteter i byen.
LES OGSÅ: NFF-sjef ut mot byråd: Det de sier, har ingen verdi
Lederen i Plan- og bygningsetaten beskriver «Kommuneplanens arealdel» som en overordnet plan.
– Den angir kun hovedtrekkene i hvordan vi foreslår at arealer blir disponert. Det er ikke satt av arealer til konkrete formål som blant annet skoler, omsorgsinstitusjoner og idrettsanlegg. Det forutsetter vi blir avklart gjennom nye reguleringsplaner i utviklingsområdene.
Under punkt 1.1 i planbeskrivelsen står samtidig følgende:
«Arealdelen er juridisk bindende for påfølgende planer og byggetiltak.»
Bymiljøetaten (BYM) har tidligere utarbeidet «Behovsplan for idrett og friluftsliv 2019-2028». Der slår de fast følgende om hovedstaden:
«Vedlikeholdsetterslep på både anleggsmassen, infrastruktur og grunnleggende funksjoner preger tilbudene innen både idrett og friluftsliv.»
«Likevel er Oslo det fylket i Norge med dårligst anleggsdekning. Oslo har også dårligere dekning enn andre store byer i Norge og det er et stort behov for nye anlegg fremover.»
I november omtalte VG hvordan byrådet hadde satt av null kroner til fotballbaner i et budsjett på over 100 milliarder selv om mangelen er stor. Etter massiv kritikk fant politikerne 61,4 millioner til rehabilitering av fire kunstgress.
Nå ber leder i BYM, Elisabeth Anker, hennes kolleger i Plan- og bygningsetaten om å revurdere arbeidet de har gjort med arealdelen. Idrettskretsen påpeker i tillegg at flere arealer som tidligere var definert som idrettsanlegg vil få status som «grøntområder», noe Brekke frykter vil gjøre at områdene brukes til andre formål. Det gjelder blant annet deler av Valle Hovin-feltet.
– Vi deler idrettens bekymring og ser at enkeltarealer som nå har fått grønnstruktur ikke har hensiktsmessig formålsregulering i Kommuneplanens arealdel, skriver Anker i en e-post til VG.
Hun opplyser at Bymiljøetaten har bedt Plan- og bygningsetaten om tillatelse til å gå gjennom hele kartgrunnlaget.
– Det er viktig for etaten at det er forutsigbart hvilke arealer som kan tillates å bygge idrettsanlegg på. Vi ønsker med denne gjennomgangen at våre sektorplaner i større grad underbygger Kommuneplanens arealdel.
LES OGSÅ: Helomvending fra politikerne etter press