— Vi spiller på flere strenger. Samtidig har enkeltspillere løftet seg, og gjort kollektivet bedre, sier Ola By Rise.

Det er kortversjonen av hva som har ført Norge til det som kan bli årtusenets fotballfest når klokka slår 20.45 på Ullevål lørdag kveld.

Den festen, og drømmen om EM, var helt fjern påsken 2007:

24. mars 2007: Norge-Bosnia/Hercegovina 1-2.

28. mars 2007: Tyrkia-Norge 2-2.

Cupkamper

Ett poeng på to kamper. Norge var skikkelig på EM-hæla med fattige syv poeng, seks bak Tyrkia og fem bak Hellas. Fotballfolket ristet på hodet etter Thomas Myhres tre generaltabber mot Bosnia og Tyrkia. *.Ikke bare var påskeværet dårlig. Samtalene mellom meg og Åge var ikke akkurat preget av optimisme. De var rett og slett deprimerende, forklarer By Rise.

Med en cæsarsalat sitter han på en cafébar i Trondheim og gir oss et lite dykk inn i det som forandret det norske landslaget fra fiasko til suksess.

- Etter å ha deppet ferdig la vi noen strategier, og kom til endringer som vi måtte gjøre. Vi valgte å være offensive i tankegangen, sier han. Hver kvalikkamp ble en cupkamp. Lørdag er det cupfinale mot Tyrkia, med mulighet for omkamp mot Malta fem dager senere. Med seier mot Tyrkia er vi i EM. To uavgjortkamper holder også.

Men hva gjorde Ola By og Åge i tiden fra påsken til samlingene foran de to 4-0 kampene mot Malta og Ungarn i juni? Norge var jo ikke til å kjenne igjen. Mange fotballfaglige samtaler ble ført over telefon, og diskusjonene var ifølge By Rise etter hvert preget av stor optimisme.

4-3-3

Først og fremst ble måten Norge skulle spille på endret. Ikke bare systemet, men også hvordan spillerne skulle opptre i forskjellige situasjoner. Omleggingen fra 4-2-3-1 til den klassiske 4-3-3 har vært en suksess. I mye større grad enn tidligere får Norge nå utnyttet sine indreløpere på beste måte.

-Jeg mener norsk fotballs styrke internasjonalt i veldig stor grad er avhengige av hvordan indreløperne beveger seg i angrepsspillet. I 4-2-3-1 mistet vi mye av den fordelen. Det ble ofte uklart hvem som ble med i angrep, og hvem som skulle holde igjen. Med 4-3-3 er det tydeligere. Blant andre kom Bjørn Helge Riise inn som en klassisk indreløper som truer mange rom offensivt, forklarer By Rise. Med omleggingen kom også Martin Andresen mer til sin rett som sentral midtbanespiller. Plutselig fikk han flere spillmuligheter fremover på banen.

Mindre forutsigbare

I samtalene ble det også fokusert på hvordan Norge skulle spille med ballen i laget. Mot Bosnia skapte Norge mange sjanser, men By Rise mener det ble slått for mye langt, og at variasjonen i spillet var for liten.

-Vi tok konsekvensen av det, og er nå blitt mye mindre forutsigbare. Vi veksler mellom spill gjennom midten og langpasninger. Vi kjører kontringer gjennom midtbanen, og skaffer oss dødballer. Vi har faktisk scoret mål etter ti trekk, og skapt målsjanser etter 13 trekk, sier By Rise, og levner ingen tvil om at det er sjelden kost til Norge å være.

Teamarbeid

På samlingene i forkant av junikampene ble det terpet på spill i lengderetningen, og hvordan spillerne skulle bevege seg foran ballføreren.

-Det var ikke mange endringer vi gjorde. Men de førte til at vi nå spiller på flere strenger, mener han.

Og forteller med en viss stolthet at den ene av flere innøvde varianter fra trening ble til en stor sjanse i Malta-kampen. *.Hvor stor del av æren skal du ha for endringene?

-Jeg er ikke opptatt av hvem som skal ha æren for det ene eller andre.

Vi er et team som gjør hverandre gode.

Sier By Rise som innrømmer at det var tungt å oppleve at hele Norge var mot landslaget, og at troen var borte i mars. Så negativt tenkte selvfølgelig ikke By Rise, men han er veldig opptatt av at Norge skal ha noe i EM å gjøre.

-Hadde du spurt meg om det 1. juni ville jeg svart at jeg ikke er sikker. Nå, derimot, er jeg ganske sterk i troen. Jeg har sett mye internasjonal fotball, og kjenner nivået så godt, at jeg vet vi har så mye å spille på nå som gjør at vi har noe i EM å gjøre, sier By Rise, minst like stor optimist som det norske folk er blitt etter forvandlingen i vår.