Gjennombruddshissighet, spill i lengderetningen, true bakrommet – det er uttrykk som ofte blir brukt om Drillo-fotballen.
Det skal bestå mot Kypros også. Naturligvis, for det er viktige angrepsvåpen for alle lag. Spørsmålet er hvordan det utføres. Der blir det mye nytt.
Topp moderne
Nå satser Drillo alt på at spillerne makter å utføre det som landslaget nesten aldri har fått til – eller prøvd på. Et presist pasningsspill langs bakken for på den måten å trenge igjennom Kypros-forsvaret og skape avgjørende sjanser.
Det er rene revolusjonen.
Vekk med gampingen
Borte er den tidllige langpasningen som har gjort det så vanskelig å være spiss (spør Moa!) og så lett å forsvare seg mot. Kypros har nemlig et sterkt punkt i høye og hodegode midtstoppere, ifølge analytiker Ola By Rise.
Borte er de mange innleggene fra kantene, enten de kommer tidlig eller sent i angrepet, av samme grunn.
Arme kyprioter!
Denne gangen skal vi få se et kjapt og bevegelig angrepsspill der ballen går som et prosjektil fra spiller til spiller, så presist og gjennomborende at halvtrege Kypros-backer ikke skal klare å omstille seg før sjansen er der. Er det meningen.
Et slikt angrepsspill avhenger gjerne av at man har sentrale midtbanespillere som både kan sette i gang kombinasjonene og stikke igjennom på dype turer bak motpartens forsvar. Slike midtbanefolk har ikke Drillo.
Derfor sier han at kantspillere og sidebacker skal ta jobben med å sprinte inn i bakrommet.
Neimen ikke lett
Der ligger svakheten, for det forutsetter at Kypros er så forsiktige og defensive at våre spillere langs sidelinjene får kommet seg oppover og inn i varmluften foran mål.
Men den største svakheten er nok likevel mer fundamental enn som så. Norge har ikke spilt slik fotball på årtier. Norges spillestil har vært tung og bygd på lange oppspill og nesten bare det.
Men ikke denne gangen, sier Drillo. Bruk teknikken, bruk hodet, spill dem ut!
Og vi som skal se kampen fra tribunen, jubler. Nå har kampen mot Kypros fått et spenningsmoment likevel.