BLOGG: Per-Mathias Høgmo skal i hvert fall ikke beskyldes for å snakke ned forventningene til sin debut som sjef. Det er naturlig. Det var en grunn til at han kom inn nå. Det var et ønske om å puste inn frisk luft i form av forandring. Det må ha vært et sterkt ønske når en velger å gi Drillo et tilbud han ikke kan si nei til om å trekke seg to uker før 15 års regjeringstid var over.

Da har ikke den nye annet valg enn å markere entusiasme og avstand fra forgjengeren, på en taktfull måte. Begge deler har han maktet greit. Så har han tatt noen teskjeer tran for mye når det gjelder å fortelle om hvor nyskapende fotball han ville spille. Dette er en idrett som har sett så mye fra så mange at en revolusjon med et fyrverkeri av fargesprakende innovative innslag er selvsynte.

For å gjøre to ting klart: Jeg har tro på at Per-Mathias Høgmo kan lykkes i jobben. Men: Han skal evalueres etter det han gjør, ikke etter det han sier.

Det første først. Per-Mathias Høgmo er en av trenerkollegene opp gjennom årene jeg har hatt best kontakt og erfaring med. Han er dyktig på veldig mange av de ting en trenger for å lykkes. Enda viktigere er det imidlertid at han får bedre kort på hånda enn Drillo fikk i sin siste periode. Det kommer opp en generasjon med bedre spillere enn enkelte avdem som har fått (for) mange landskamper de siste årene.

Han er en flink retoriker, pålest, vidsynt og offensiv. Det er ingen ulempe for en leder, for i de aller fleste lederfunksjoner lever du av å selge et budskap. Men: Der, som i alle andre resultatbaserte bransjer, er ord billige salgsartikler hvis de ikke følges opp av handling.I fotball varer ordene helt til neste kamp. Det var bakteppet før kampen i Maribor.

I snaut ti minutter var det mulig å se at ord kunne bli handling. Flere gode kombinasjoner med ball, og ethøyt aggresivt press ga oss en start med håp. Så ble det mørkt. Bekmørt.

Høgmo har brukt mange nye ord. Et av dem er blokkforflytning. Den viktigste blokka som må forflytte seg er den bakre fireren. Raskt og synkront. Det skjedde ikke.To backer som ble passive og Ebdalloui i tillegg ute av posisjon, to midtstoppere uten samhandling, og der Lædre Bjørdal i tillegg sov i timen. Summen ga 0-1 og 0-2 i løpet av noen minutter hvor mange av svakhetene våre ble avslørt.

Når kantene skal inn i banen offensivt betyr det at de veldig ofte er der også når vi mister ball. Det betyr at backene våreblir satt i undertall, og i problemer. Det bør spesielt ikke Ebdallaoui ha for mye av. Haner klart bedre i den offensive delen av spillet.

I tillegg gir et høyt press i 4-4-2 en mulig gevinst i at ballen vinnes høyt. Nedsiden er likevel betydelig. Vi kan enklere bli spilt ut av pasningsikre lag med store avstander i eget lag, mellom lagdeler, og mellom spillere i den enkelte lagdel.

Vi hadde et forsvarsspill uten grunnmur. Dessverre hadde vi en tidvis elendig samhandling mellom de to stopperne, der særlig Bjørdal ble avslørt på svak posisjonering i flere avgjørende situasjoner. En høyre side i bakre ledd med han og Ebdalloui er nødt til å ha en helt annen struktur i bunn, eller erstattes.

Et midtbaneledd uten en typisk ballvinner kan ikke ha kanter som drar så tidlig og så ofte inn i banen. Det gir for store rom, og for lett å spille seg tvers gjennom dette.

Var det bare negativt? Nei.

I perioder så vi noe av det Høgmo er ute etter. Noen gode kombinasjoner sentralt ga backene tid til å komme høyt i banen, og slå innlegg med mange spillere i 16-meteren. Dessverre var Moa totalt ute av timing, og ute av stand til det han normalt er god til, være i enden av innleggene. Daniel Braaten var litt bedre, ogOla Kamara bedre enn begge etter han kom innpå.

Ingen skal "hogge hoder" av noen etter en kamp. Dette må få lov til å sette seg, og det vil bli bedre. Men det må det også bli. La oss ikke lure oss selv til å tro at vi kan neglisjere den ene delen av det fotball består av. Tenk og tren angrepsspill med god samvittighet. Men glem for all del ikke å sette et bakre ledd som greier det viktigste for dette leddet — å forsvare seg. La oss heller ikke snakke middels prestasjoner opp til å bli veldig gode. Ærlighet varer lengst, også her.

Uten det ender det medmageplask. Det gjør vondt når vi i forkant har klatret opp på timeteren.