Bergen 20111120. Eliteserien fotball, Brann-Lillestrøm. Branns Kim Ojo (t.v), Rodolph Austin og Zsolt Korcsmár etter eliteseriekampen i fotball mellom Brann og Lillestrøm på Brann stadion søndag kveld. Kampen ender 2-0 til Brann.Foto: Marit Hommedal / Scanpix Hommedal, Marit

Doddo-bloggen: Hvorfor signerer de ikke?

<p>Doddo tror Brann ødela for seg selv da de nektet å selge Huseklepp til Celtic.</p>

Doddo
Publisert:

Nesten vel så viktig som å være god i spillet som foregår på banen , er det avgjørende for en eliteserieklubb å være god på spillet som foregår utenfor banen. Men det spillet, som foregår mellom agenter, spillere, og sportsdirektører, er klubbene forbausende ofte taperne i. Ja, for det må karakteriseres tap når spillere som blir handlet inn for mange millioner kroner forsvinner gratis, eller når talenter som en klubb har brukt mange år på å dyrke frem, nekter å signere ny kontrakt.

Brann er en av klubbene som har tapt mest de siste årene. Bare på troikaen Martin Andresen, Jan Gunnar Solli og Petter Vaagan Moen tapte Brann, og ikke minst Hardball, 29 millioner kroner. Det er veldig mye penger. Penger og investeringer som jeg tror at Brann ville hadde en helt annen omtanke for hvis det hadde vært deres egne og ikke Hardballs.

Det er selvfølgelig Bosman-dommen som har skapt fundamentet som mange spillere benytter seg av. Lar de kontrakten gå ut, kan de gå vederlagsfritt til andre klubber der de kanskje får større sportslige utfordringer, og helt sikkert høyere lønninger.

Etter at finanskrisen rammet europeisk fotball, har praksisen med å la kontrakten løpe ut aksellerert. Europeiske klubber har ikke råd til å kjøpe middelmådigheter fra norsk fotball for verken 15, ti eller fem millioner kroner. De kan til nød gi dem en sjanse hvis de koster ingenting, slik Queens Park Rangers gjorde med Petter Vaagan Moen.

Nesten alle spillere som vet at det er en bitte liten mulighet for spill i utlandet, lar kontrakten løpe ut. Det finnes imidlertid unntak, det finnes fortsatt spillere med omtanke for klubb og supportere, som ikke bare tenker på seg selv. Når det skjer, er det helt avgjørende at klubbene holder det de har lovet overfor spilleren, hvis ikke vil alle andre spillere registrere at løfter er brutt, og dermed vegre seg for å skrive under ny kontrakt.

Jeg tror at Brann i dag lider av måten de taklet Celtics interesse for Erik Huseklepp på. Huseklepp var en av de få spillerne som gikk han mot strømmen og skrev under ny kontrakt for Brann. Det betydde i realiteten at sjansen hans for spill i utlandet sank dramatisk. Men Huseklepp og Brann hadde i tillegg til den skiftlige, en muntlig avtale. Huseklepp. skulle selges for relativt lav pris. Brann skulle ikke hindre en overgang hvis en storklubb kom på banen. Da det (lave) budet fra Celtic kom vinteren 2011, mente imidlertid Roald Bruun-Hanssen at den muntlige avtalen kun gjaldt for sommeren 2010. Det ble ingenting av den overgangen , og Brann tenkte nok at de hadde vært smarte da Huseklepp til slutt ble solgt til Bari for en langt høyere pris. Men Celtic-episoden ødela ikke bare tilliten Huseklepp hadde til Brann, den ødela også tilliten som andre spillere hadde til Brann. Hvis Brann hadde vist seg om en mer medgjørlig klubb og holdt sin del av den muntlige avtalen med Huseklepp, tror jeg at Rodolph Austin hadde skrevet under ny kontrakt med Brann.

Brann må jobbe smartere, og det har de allerede begynt å gjøre. I stedet for å vente helt til det siste kontraktsåret med å tilby en ny avtale, har de med Kim Ojo vært langt tidligere ute, og da øker også sjansen for at de skriver under ny kontrakt. Uten at det har hjulpet så langt. Våre to beste spillere nekter å skrive under nye kontrakter, og all energien som de, spesielt Austin, bruker på spillet utenfor banen, frykter jeg vil prege spillet på banen.

Det vet vi mer om i kveld. For i kveld dreier det seg om den gøye delen av fotballen.

Publisert: