3 poeng og defensiv trygghet er solide byggesteiner å ta med seg videre i sesongen.Jonevret valgte trygghet først, og startet nesten med de samme spillerne som mot RBK. Den eneste forandringen var at Sverrisson kom inn for en skadet Jørgensen. Ellers var Haukås foretrukket fremfor Bytyqi og Pedersen fremfor Bringaker.
Kampbildet ble nok ganske likt slik Jonevret hadde forutsett, så han har all grunn til å være fornøyd med sitt laguttak.
Defensivt virket Viking bunnsolide. Soares og Mets ryddet unna i stor stil, mens Ibrahim og Sverrisson tok seg av det som var foran dem. Den defensive blokka fungerte perfekt i denne perioden.
Når 22 minutter er gått får vi være vitne til et av årets mål. Sverrisson lader en kanon som Stuart Pearce hadde misunt ham,og ballen fyker inn i vinkelen. Kjekt for islendingen som har slitt etter skaden.
Resten av omgangen har Viking god kontroll, utenom den ene sjansen Brown blåser over.
Joda, det er alltid ledig i krysset
Andre omgang går VIF ut i et høyt tempo. Viking sliter med å dekke rommet sentralt, og VIF får brukt mellomrommet mellom forsvar og midtbane mye mer. I den perioden ser vi at Sverrisson sliter med å forflytte seg raskt nok defensivt, og Ibrahim får mye rom å dekke alene. I tillegg blir Haukås og Adegbenro litt for brede i midtbanefireren , siden backene til VIF kommer hele tiden på offensive løp.
Pedersen blir også løpene for mye mellom motstandere, uten å få utrettet noe offensivt. Han gjør en ærlig jobb defensivt, men mangler gjennombruddskraft og fart til å være en reell trussel.
Jonevret og Burchnall velger i denne fasen å sette inn to hurtige kontringspillere i Bringaker og Bytyqi.
Dette viser seg å være en genistrek. Kampbildet er mye åpnere, og det er store rom for å dekke for VIF forsvaret. Bringaker blir umiddelbart et uromoment , og skaper sjanser på sine første involveringer. 2-0 målet er en individuell prestasjon i toppklassen. Bringaker får tak i ballen helt ute mot venstre, skjærer inn i banen for deretter å hamre ballen i motsatt vinkel. For et innhopp , og for en avslutning. Vikings spisstalent viser at det ikke er tilfeldig at han er mestscorende på årets Vikinglag.
Engasjementet og energien Viking viste mot VIF må ligge i bunn for årets mannskap. Hver kamp må det full mobilisering til , for å ta med seg 3 nye poeng. Men dagens mannskap virker å være en fin miks av spillertyper,med komplementære ferdigheter.
Sjekk Viking-børsen mot Vålerenga
Så er spørsmålet om spillerne klarer å nullstille seg til kampen mot Sarpsborg 08. Kampbildet vil sannsynligvis bli et helt annet, der Viking må skape sjanser gjennom eget spill, og hvor Sarpsborg ligger bakpå og satser på overganger og dødballer.
Da blir utfordringen for Jonevret om han skal holde seg til "never change a winning team", eller la Bringaker eller Bytyqi få sjansen fra start. Den type kamp som venter Viking trenger muligens litt annen oppstilling enn kampen mot VIF.
Forhåpentligvis treffer trenerteamet like godt med sine taktiske disposisjoner neste gang.
Hva mener dere?
Bør Bringaker få sjansen fra start ,og bør Zymer få mulighet fra start i årets første hjemmekamp?