Når vi leser at kun tre utøvere har vunnet 55 av de siste 56 rennene i langrenn for kvinner, så tenker jeg umiddelbart at dette også kan overføres til fotballen. Hvor mange lag kan i realiteten vinne sine hjemlige ligaer, i de største nasjonene, og hvor mange lag kan egentlig vinne Champions League? Fire-fem av de 32 som starter turneringen? Pengene og ressursene bestemmer alt, enten det er snakk om en Kowalczyk, Bjørgen og Johaug eller Juventus, Real Madrid, Chelsea, Manchester City eller PSG. Synd, men sant.

Da er det flott at mindre lag, som blant annet FC Basel, ypper seg mot de store.

Supportere av større klubber bruker ofte salg av nøkkelspillere, for å forklare hvorfor laget underpresterer. I klubber som sveitsiske FC Basel, forholder de seg til realitetene og gjenskaper sterke prestasjoner med nye spillere. På kortest mulig tid.

Det bor ca 8 millioner innbyggere i Sveits og ca 165 000 i Basel. Med andre ord, de bruker ikke nasjonsstørrelsen eller innbyggerantallet som en unnskyldning for manglende resultater, de gjør i stedet en fremdragende jobb med det utgangspunktet de har.

Basel har ikke et budsjett som er mye større enn hva toppen i den norske eliteserien har, og de betaler heller ikke sine beste spillere mye mer enn de best betalte spillerne tjener her på bjerget. Men i Champions League er de, og de har blitt et lag som er ubehagelige å møte for motstanderne, og definitivt for engelske klubber. Klubbene fra The Money League, som økonomisk tilhører et annet solsystem i dagens internasjonale fotball, har kun evnet å slå Basel på ett av ni forsøk. Manchester United beseiret sveitserne i 2002. ## Kollektivt løft

FC Basel har ikke vært snauere enn at de har vunnet fire kamper på rad mot engelske klubber i denne fotballens Formel 1. Det inkluderer møtee med Manchester United, to ganger Chelsea, både hjemme og i London forrige sesong, og Liverpool tidligere i høst. Og mellom disse prestasjonene har den ene toppspilleren etter den andre funnet veien til nye arbeidsgivere, som både er mer sportslig attraktive og betaler mye større lønninger.

Viasat-kommentator Roar Stokke blogger for 100% Sport. Foto: NTB scanpix

Fotballnasjonen Sveits tok et nasjonalt, kollektivt løft i talentsatsingen for ca 15 år siden og hvor også integreringspolitikken ble èn gode for fotballen. Det ble bestemt å jobbe hardt med spillerutviklingen, og de unge lovende spillerne skulle også få spille for klubbene i toppserien. Dette har materalisert seg både for landslaget til Sveits og for en klubb som FC Basel.Klubbens kanskje aller beste egenutviklede produkt spiller i dag i Barcelona og heter Ivan Rakitic. Listen av spillere som har spilt i ungdomsavdelingen er lang, og inneholder kjente navn som blant annet Xherdan Shaqiri, Granit Xhaka, Yann Sommer, Alexander Frei, Fabian Frei (spiller nå) Valentin Stocker, Zdravko Kusmanovic osv osv.

Nytt stortalent på vei opp

Og kanskje blir den beste av alle 17-åringen Breel-Donald Embrolo? Ungutten herjet med 16-17 åringer som 14 åring, og ingen Liverpool-supporter unngikk å se at han storspilte også mot Liverpool hjemme på St. Jakon Park tidligere i høst. Stor, sterk, arbeidsom og teknisk god som han er, så har allerede toppklubber i Europa satt et kryss foran hans navn. Selvsagt har de det.

FC Basel har en forholdsvis fersk historikk med tanke på en målrettet satsing på spillerutvikling og akademi. Arbeidet ble mer systematisert da klubben flyttet inn på St.Jakob Park i 2001. I Sveits er det FC Grasshoppers som er og har vært rollemodellen for sveitsiske klubblag. FC Grasshoppers har gjort en fremdragende jobb i mange år, med å utvikle unge spennende talenter. FC Basel har skjønt at det ligger mye god økonomi, og humankapital, i å utvikle egne spillere med hjertet for klubben de oppdras i.

St. Jakob Park er en av de morsomste arenaene å jobbe på. Den er en skikkelig intim og er et flott og moderne fotballstadion. Stemningen er svært god når FC Basel spiller på hjemmebane i Europa. I tillegg står klubben for en fotballfilosofi som omhandler en offensiv og underholdende fotball. Det siste gjør selvsagt heller ingenting.

Flere likheter

Norske lag drar sikkert på "studieturer" til klubber de ønsker å lære noe av, klubber som kanskje ikke er direkte relevante for dem, hverken kulturelt eller økonomisk.

Sveits og Norge har flere likheter enn ulikheter. Både i størrelse, kultur, mentalitet og med tanke på økonomi. Her er det mye å lære, også for større fotballnasjoner.

Og nå står FC Basel som et mulig hinder for Liverpools avansement i Champions League.

Det viser bare at ikke alt enda handler om å bruke mest mulig penger. Og takk for det.

Og Liverpool skal passe seg vel for Marco Streller. Både i spillestil og bygning så ligner han på en "Old fashion english target man".

Moldes overmenn

Basels lagkaptein avgjorde kampen på hjemmebane. Og den hardtarbeidende kultfiguren kan gjøre det igjen. Han scoret mot Manchester United, han ble matchvinner på Stamford Bridge i London forrige sesong, og han scoret seiersmålet mot Liverpool i høst.

Stopperparet til Liverpool er herved advart. Igjen, som de ble det før forrige møtet mellom lagene.

Og dette er den samme klubben som Molde Fk tapte knepent for i kvalifiseringen i 2012. Så nært så nært, men samtidig så langt i fra for Molde FK, men kan FC Basel, så kan norske lag også. Der bør det ligge mye god motivasjon for å ta det neste steget.