Fire bronsemedaljer var det Norge fikk med seg fra Rio-OL, langt dårligere enn målsetninger og forventninger.
Olaf Tufte vant den ene sammen med makker Kjetil Borch. Veteranen fra Horten vet hva han mener er det viktigste for å forbedre fangsten i Tokyo om fire år, og deretter i lekene i 2024. — Da peker jeg på ydmykhet i treningsarbeid og i hos trenere. Man må se på hva de beste gjør, ta det med hjem og få det ut i miljøene. Det er for lite ydmykhet mange steder i Idretts-Norge. For mange er altfor opptatt av hva de er gode på, hva de kan og de tror de er best. Det innhentes ikke nok kunnskap utenfra, mener den dobbelte olympiske mesteren.
Det er ikke bare kunnskap utenfra man er for dårlige til å hente inn, den kunnskapen som finnes deles også for dårlig her hjemme, mener roeren.
— Når vi ikke er i nærheten av å være best, da bør vi titte til de som er best, sier han som deltok i sitt første OL i 1996.
Tungrodd organisasjonAndreas Thorkildsen startet diskusjonen om hva som er galt i norsk idrett med å lange ut mot Olympiatoppen. Den dobbelte OL-vinneren og TV 2-eksperten sa til kanalen at det er for mye byråkrati, og at Olympiatoppen er blitt en tungrodd organisasjon som må strømlinjeformes. En mye større del av midlene må bli brukt på utøverne, mener han.
Eirik Verås Larsen mener dette er noe som må sees på.
— Jeg kjenner ikke detaljene, men det er helt klart viktig å se på det. Budsjettene er blitt økt, da må man se på hvor pengene blir brukt. Er det til unge utøvere, parautøvere, toppidrettsutøvere eller til administrasjon? Det er feil retning om økningene går til administrasjon, sier mannen som var verdens beste padler og vant to OL-gull.
Han jobber i dag som fagkonsulent i Olympiatoppen og hjelper utøvere i utholdenhetsidretter.
— Det er mye som har forandret seg i forhold til hvordan Olympiatoppen jobbet for 10-15 år siden. Man må se på om det er forandringer som har hjulpet utøverne eller ikke, sier han.
BAKGRUNN:
Thorkildsen slakter Olympiatoppen etter OL: - Det er for mange som sitter og sender e-poster hele dagen
Mindre organisasjon
Tufte peker på at Olympiatoppens oppgave er å finpusse gode utøvere til å bli ekstremt gode. Talentarbeidet er det særforbund og klubber som må ta seg av. Heller ikke på senteret ved Sognsvann i Oslo kan de gjøre gull av gråstein.
— Man kan alltids diskutere om det er for mye administrasjon. Det må være kortere beslutningsveier og flere på gulvet. Mindre må gå til organisasjon, sier han.
Verås Larsen vet hva han ville sett på først i et evalueringsarbeid.
— Det jeg er mest usikker på er om organiseringen vi har i Norge, hvor Olympiatoppen og Idrettsforbundet er i samme organisasjon, er den beste måten å organisere toppidretten på. Norge én av få nasjoner som har det sånn. Det er noe det er lurt å se på, gjerne før man begynner med andre ting, mener sørlendingen.
Han mener større frihet til toppidretten vil føre til bedre resultater.
- Hva ville blitt bedre med det?
— Fordelen er at man kan gjøre de tingene man mener er mest hensiktsmessig for å få gode utøvere og være enda tøffere i prioriteringene om hvem man skal satse på. Når andre skal bestemme kan det fort få politisk karakter. I stedet for å tørre prioritere de miljøene og særforbundene som har mulighet og kultur til å gjøre det bra, så ender man på å satse mer på andre ting, som for eksempel bredden.
Utøvernes holdninger
Olaf Tufte peker på at det også er viktig å fostre frem utøvere som er villige til å legge ned den knallharde jobben som kreves for å bli best i verden.
Verås Larsen peker på balansen mellom å legge til rette for langsiktig satsing og samtidig holde utøverne sultne.
Han mener det er en utfordring med utøvere som er fornøyde med å være topp ti i verden. Det er en observasjon som Tufte støtter.
— Jeg har sagt at det er altfor mange som er fornøyde med å komme til OL. Man skal ikke ha folk med på tur, man skal ha folk med som kan kjempe om medaljer.