– Om jeg har et ønske om å spille fotball profesjonelt? Nei, det har jeg ikke.
Torstein Andersen Aase sitter i sofaen i sin 42 kvadratmeter store leilighet på Alexander Kiellands plass i Oslo. Det er ni år siden han ble kåret til "Norges største fotballtalent" og fire år siden den 188 centimeter høye Stabæk-spissen bestemte seg for å legge opp.
Presset han la på egne skuldre ble for stort. Fotballgleden var borte. I stedet opplevde han angst for ikke å leve opp til forventningene. Han hadde symptomer på depresjon, og da han endelig tok avgjørelsen om å gi seg som fotballspiller, var det en lettelse.Et halvt år senere gjorde han riktignok comeback. For annerledesklubben KFUM, best kjent som "Kåffa", i 2. divisjon. Forrige helg rykket oslolaget opp til nest øverste nivå i Norge – mye takket være Andersen Aases 17 scoringer denne sesongen.
Bakgrunn: KFUM klare for 1. divisjon
Fotball med kompiser
Dermed nærmer han seg det han flyktet fra som 20-åring. Men i dag er fotballen lenger ned på prioriteringsliste. Den er ikke lenger nummer én, slik den var for fire år siden. Han er først og fremst en psykologistudent som spiller fotball ved siden av.
– Fotball handler for meg like mye å treffe vennene mine fire ganger i uken og å holde meg i form. Så for meg endrer det seg ikke så mye, sier Torstein Andersen Aase på spørsmål om hva han tenker om neste sesong – i 1. divisjon. – Hvis en storklubb i toppen av eliteserien vil hente deg, vil det friste?
– Svaret på det er nei. Den eneste muligheten for at jeg skal spille i eliteserien igjen, er hvis ”Kåffa” på en eller annen måte rykker opp. Da blir jeg nok med.
Leiligheten hans har en nøytral stil. Svart/hvitt-bilder på veggen, grå sofa. Men det er lite som vitner om at dette er hjemmet til en 24-åring som allerede i en alder av 15 år var på ønskelisten til en storklubb som italienske Juventus.
Han beskriver det hele som en vill tid. I en Aftenposten Aften-artikkel ble han i 2006 beskrevet som en spiller med teknikken til Erik ”Myggen” Mykland og fysikken til John Carew. Faktisk fikk Andersen Aase på et tidspunkt tilbud om prøvespill hos Manchester United.
– Her, ja, sier 24-åringen.
Stuet inne i på soverommet, i en knust ramme, finner han "Kniksendiplomet". Det synlige det beviset på at han i 2006 ble kåret til årets talent av Norsk Toppfotball.
Kjente på angsten i flere dager før kamp
– Jeg må få fikset en ny ramme. Grunnen til at den er knust, er at jeg mistet det da jeg flyttet. Det er var ikke med meningen, jeg har ikke slått frustrasjonen min ut på diplomet. For det var et stolt øyeblikk.
Samtidig er det også symbolet på starten på nedturen. ”Norges største fotballtalent” debuterte i eliteserien 16 år og 166 dager gammel. Som 17-åring scoret han sitt første mål, mot RBK. Torstein Andersen Aase hadde som mål å bli best.
Forventningene han hadde til seg selv var enorme. Og hvis han scoret mål, var han mer lettet enn glad. Hvis han ikke scoret, var nedturen stor. Da hadde han skuffet. Det sier seg selv at det var usunt psykisk. På toppen av det hele pådro han seg noen hjernerystelser og var mye skadeplaget.– Jeg kjente på angsten i opptakten til fotballkamper. Dagene i forveien bygde det seg opp et spenningsnivå. Og man er nødt til å ha et visst spenningsnivå for å prestere på det øverste nivået, for det krever mye. Men for meg startet det allerede dagen etter forrige kamp. Da snakker vi om seks dager med konstant press og det var i tankene mine hele tiden. Da blir man sliten over tid. Og etter hvert fikk jeg vanskeligheter med å sove.
– Hvordan utartet det? Fikk du angstanfall?
– Det er vanskelig å definere, men, ja – jeg vil si at jeg hadde angstanfall. Det høres veldig dramatisk ut, og det opplevdes sånn også, men det var ikke sånn at jeg var i fare. Men jeg følte en frykt for det som skulle komme.
Til slutt ble det for mye. Han hadde hverken motivasjon eller energi. Å spille fotball kostet mer enn det ga ham.
Fersk undersøkelse: Mange spillere sliter med angst
Torstein Andersen Aase er definitivt ikke alene. En undersøkelse gjort av den internasjonale spillerforeningen FIFPro viser at en stor andel av aktive fotballspillere kjenner på det med angst og depresjon.
Sett denne? Lundekvam og Bjørnebye er ikke alene: Angst og depresjon er vanlig blant profesjonelle spillere
35 prosent av 607 spurte fotballspillere i Norge og andre land i verden, svarer ja på at de har kjent følelsen av angst og/eller depresjon de siste fire ukene.
– Det overrasker ikke meg. Jeg har snakket med mange spillere og ulike personer i og rundt miljøet som enten selv har opplevd det eller snakket med folk som har hatt vanskeligheter. Og dette skjer på alle nivåer, sier 24-åringen, som har sagt seg villig til å være NISOs (Norske idrettsutøveres fagforbund) kontaktperson for dem som skulle ønske å snakke om angst eller depresjon knyttet til idrett.
Han mener temaet er mørklagt og får altfor lite oppmerksomhet.
– Det er ingen som prater om det og det er ingen som tør å åpne seg opp om det. Det er hvert fall min opplevelse, selv om det kanskje er flere og flere som gjør det, sier han og håper FIFPros undersøkelse kan føre til en større åpenhet om temaet.
I KFUM har gleden ved fotballen kommet tilbake for Torstein Andersen Aase.
– Nå gleder jeg meg til å dra på trening. I Stabæk gruet jeg meg. I KFUM er det bare helt nydelig. Selv om det er mye arbeid eller eksamenstid, så er fotballen noe jeg gleder meg til.
– Vi har nå oppnådd å ta KFUM til klubbens høyeste nivå noensinne. Og jeg tenker at det ikke nødvendigvis er sånn at klubben skal noe høyere. Det er en god opplevelse. ”Kåffa” er et symbol i norsk fotball, der man tenker på hele mennesket og ikke bare at spilleren skal prestere på banen.
PS! KFUM spiller lørdag siste seriekamp i 2. divisjon avdeling 1. Klokken 13.00 hjemme mot Ullern. Samtidig fyller Torstein Andersen Aase 24 år. På kvelden er det allerede gjort klart til opprykksfest.