To klubber i trøbbel møttes på en arena med en elektrisk stemning. Det var lenge en elendig kamp, men den fikk et sent seiersmål som mer enn veide opp for ventetiden.

Det er mange som har latt seg forføre av atmosfæren på St James Park i Newcastle, men kanskje aldri har unnet seg en tur en snau halv times biltur sørøst , til Stadium of Light i Sunderland. Den er verdt et besøk.

Lidenskap

Bak den moderne fasaden og den enkle ankomsten de moderne arenaene tilbyr har den tatt med seg mye av magien fra gamle Roker Park, stedet alle klubber sør for Durham fryktet.

Den lidenskapen du møter i London eller Midlands kan multipliseres med fem her oppe. De har imidlertid ikke hatt mye å glede seg over så langt i sesongen. Dick Advocaats lag sto uten seier, det samme gjorde gjestene, på tross av ligaens kanskje mest ettertraktede spiss.

AVKLEDD? Sunderland spilte ikke akkurat skjorta av Harry Kane, men Tottenham-spissen måtte uansett bytte drakt i andre omgang. Foto: NTB scanpix

Harry Kane hadde en sesong i fjor som kun eksisterer i eventyrene. Alt han rørte ved med skruknottene ble til gull, og han endte på 21 scoringer. Så langt denne sesongen har han kun scoret for England. Det er ikke vanskelig å se hvor inderlig innbitt han strever for å slette den vonde statistikken. Han jager hver ball, jakter hver eneste mikroskopiske mulighet for en forsvarsfeil. Fotball er et rart spill. Du kan ville litt for mye litt for inderlig. Harry Kane spiller akkurat nå fotball med litt "strøm i strømpene", og et blikk som mest ser mål, ikke lagkamerater.

Debutanter

Når scoringene uteblir og overgangsvinduet er åpent, er oddsen for at managere henter inn nye offensive spillere lav. Ola Toivonen debuterte for hjemmelaget, det samme gjorde Heung-Min Son for Spurs. Ingen av dem hadde minneverdige bidrag. Sistnevnte misbrukte en av få brukbare sjanser før pause, og en av de fire fra sør-koreansk tv på plassene ved siden av meg demonstrerte et karateslag som sendte en kvart liter kaffe nedover dressen på en av sine ikke udelt fornøyde kollegaer.

Jermaine Defoe var nærmest. Den gamle helten fra White Hart Lane var tre centimetere unna å gjøre 1-0 til hjemmelaget alene med Hugo Lloris. Den gamle mester var kvikkere i steget og farligere enn sin yngre kollega på motsatt side. Kane bommet på en stor mulighet midtveis i andre omgang, en sjanse han scoret på hver uke i fjor.

Vidunderlig

Fotball er ikke bare et rart spill. Det er også et vidunderlig spill. Etter drøye 80 minutter begredelig fotball kom et angrep så vidunderlig vakkert at det veide opp for alle feilpasninger og sløvende tempo. Ryan Mason startet og avsluttet en rekke pasninger med ytterste følsomhet, og vippet inn 1-0. Minuttet etter burde det stått 1-1 da innbytter Jack Rodwell banket ballen i tverrliggeren.

Det endte 0-1, og med enda mer trøbbel for hjemmelaget. Furene i ansiktene på de tre eldre herrene bortenfor meg var dypere enn da de kom, smilene i ansiktet endret til alvorlige masker, og skrittene ut av stadion tyngre enn da jeg så dem to timer tidligere. Det er tøffe tider i nord.

For Tottenham kan det ha vært vendepunktet etter en tid med trøbbel.