Historien om norske trenere i utlandet garanterer ingen happy ending. Der er nedrykk, sparkinger og særdeles korte karrierer. Alle har ikke engang rukket å bestille treningsdrakter med initialene sine på, før de har fått sparken.
Jørn Andersen
(Locarno 2000-01, Rot-Weiss Oberhausen 2003-04, Skoda Xanthi 2007, Kickers Offenbach 2007-08, Mainz 2008-09, Larissa 2010-11, Karlsruhe 2011-12)
En av mange trenere som har vært offer for sin egen suksess. Da han overraskende tok Mainz opp i 1. Bundesliga, fikk han sparken helt i starten av neste sesong. Har stort sett operert på annet nivå i Tyskland, med unntak av to ekstremt korte perioder i Hellas.
Henning Berg
(Blackburn 2012, Legia Warszawa 2013-)
Eierne Venkys var på jakt etter en gammel helt, en Blackburn-fansen ville godta, nesten uansett. Mannen fant de i Henning Berg. Ti kamper og én seier senere var det slutt. I Polen er det blitt langt større suksess for Berg, som både sikret seriemesterskapet og en mektig seier over Celtic i Champions League-kvalifiseringen, en seier de senere ble fratatt på grunn av en skrivebordstabbe i administrasjonen.
Per Brogeland
(Linzer ASK 1997-98)Ledet den østerrikske klubben til en 3.-plass i 1997-98, men fikk sparken før sesongen var over. Trenerbyttet ga neppe ønsket effekt. Klubben endte på 5.-plass.
Ronny Deila
(Celtic 2014-)
Det var godt over grensen til oppsiktsvekkende da Celtic-ledelsen pekte på norske Ronny Deila som etterfølger til populære Neil Lennon. Deila har åpnet med svake resultater i Europa, der han blant annet er blitt utslått av Champions League to ganger, men får trolig denne sesongen på seg til å overbevise. 4.-plass i ligaen til nå er neppe bra nok, men de har én kamp mindre spilt enn ledende Hamilton.
Arne Erlandsen
(IFK Göteborg 2005-06)
Den mangeårige Lillestrøm-treneren fikk en av nordisk fotballs virkelige toppjobber og ledet klubben i halvannen sesong. I den første sesongen ble det en annenplass i Allsvenskan. På tross av at han forlot klubben halvveis inn i sesong to, ble han kåret til årets trener i Sverige.
Jan Halvor Halvorsen
(GIF Sundsvall 2005)Giffarna ønsket å returnere til Perry-stilen og hentet en annen trener av Rosenborg-skolen til byen. Det ble med den ene sesongen og nedrykk for Jan Halvor Halvorsen.
Per Joar Hansen
(GIF Sundsvall 2001-03 og 2008)
Hadde sin første jobb som topptrener i Sverige, der han tok over en klubb som hadde havnet sist i Allsvenskans grunnserie. Men med stødig trøndersk hånd ledet han laget gjennom kvalifiseringen og til en ny sesong i Allsvenskan, der de året etter kom midt på tabellen. I 2003 måtte kvalifisering til for å redde plassen. Comebacket i klubben fem år senere endte med nedrykk.
Åge Hareide
(Helsingborg 1998-99, Brøndby 2000-02, Örgryte 2009, Helsingborg 2012, Malmö 2014-)
Noe så sjelden som en trener som har et større navn i utlandet enn i Norge. I Sverige har Hareide en høy stjerne, etter suksess med flere klubber. Selv om han hadde forlatt klubben da Brøndby fikk pokalen i 2002, er han en av ytterst få trenere med seriegull i tre land. I år leder han lederlaget i Allsvenskan, som også har kvalifisert seg for gruppespillet i Champions League.
Per-Mathias Høgmo
(Djurgården 2013)Stockholmsgiganten holdt på å rykke ned, men i mai hentet de inn en redningsmann fra Norge. Da Høgmo ble utnevnt til norsk landslagssjef på høsten, hadde han for lengst markert seg som en vinner i den svenske hovedstaden og gikk æresrunde på æresrunde da han takket for seg på Tele2 Arena i fjor høst. Har fremdeles status som rådgiver i klubben.
Tom Glenn Lilledal
(GAIS 1980)
Den tidligere Bærum— og Ham-Kam-treneren fikk det ærefulle oppdraget å lede Göteborgs Atlet- och Idrottssällskap. Klubben holdt seg på nest øverste nivå den sesongen, men rykket ned året etter.
Arve Mokkelbost
(Djurgården 1980-81)
Ledet storklubben fra Stockholm gjennom to sesonger. Reddet plassen i 80-sesongen, men i 81 ble det sisteplass og nedrykk med 16 poeng. Året etter trente han Brann til opprykk og cupmesterskap.
Egil Olsen
(Wimbledon 1999-2000, Irak 2007-08)Fikk sparken i Wimbledon da klubben lå på nedrykksplass, få kamper før sesongslutt. Ledet Irak til to seirer på seks kamper.
Even Pellerud
(Ikast 1998, Canada 1999-2008, Trinidad & Tobago 2008-12)
Kortvarig engasjement som trener for danske Ikast på slutten av 1997-98-sesongen. Senere hadde han stor suksess med å utvikle Canadas kvinnelandslag. De klarte en femteplass i OL under hans ledelse. Senere fikk han jobben med å bygge opp jente— og kvinnefotball i Trinidad & Tobago.
Kjetil Rekdal
(Lierse 2006-07, Kaiserslautern (2007-08)
Ble hentet til sin gamle klubb Lierse som redningsmann, da klubben lå sist i serien. Han klarte å kjempe dem opp på kvalifiseringsplass, men der gikk det skeis og det ble nedrykk likevel. Kaiserslautern satset på å kjempe i toppen, men Rekdal forlot dem to tredeler inn i sesongen, på nedre halvdel.
Trond Sollied
(Gent 1999-2000), Brugge (2000-05), Olympiakos (2005-06), Gent (2007-08), Heerenveen (2008-09), Al-Ahli (2010), Lierse (2011), Gent (2011-12), Elazigspor (2013)Seriegull i Belgia to ganger, seriemesterskap én gang i Hellas, cupmesterskap i Belgia, Hellas og Nederland. Trond Sollied har hatt en lysende karriere i internasjonal fotball, men også han har opplevd å få sparken etter dårlige resultater. I Al-Ahli varte han enda kortere tid enn Henning Berg gjorde i Blackburn, i tre kamper! Har vært arbeidsledig siden han sa opp i Tyrkia i oktober i fjor.
Ole Gunnar Solskjær
(Cardiff City 2014)
Ble hentet til Premier League-klubben i januar, for å stoppe klubben fra nedrykk. Det klarte han ikke. Fikk én måned på seg i Championship til å redde stumpene, men måtte forlate klubben etter totalt ni seirer på 30 kamper.
Ståle Solbakken
(FC København 2006-11, Köln 2011-12, Wolverhampton 2012-13, FC København (2013-)
Kongen av Danmark i sin første periode i FCK. Fem seriemesterskap, ett Royal League-mesterskap og ett dansk cupmesterskap – i tillegg til Champions League-deltakelse – beviser det. Langt verre gikk det i Tyskland og England, der han ingen av stedene fikk fullføre sin første sesong – som begge ledet til nedrykk for hans klubber.