Det er sjeldent lenge mellom slagene i ishockey. Kampprogrammet er tett og når man i tillegg avanserer i CHL blir det ikke mange hviledagene.

Jeg snakker ikke for min egen del, jeg holder stort sett til i styrkerommet for tiden. De andre som bærer lasset i mitt og kaptein Kristian Forsbergs fravær har fått kjent litt på den ekstra belastningen.

Dette er derimot ikke noe nytt for guttene i Stavanger Oilers, vi er vant med å spille annenhver dag i lange sluttspill, å måtte gå gjennom tøffe kampprogrammer fordi gode resultater hjemme har gitt oss mulighet til å kombinere seriespill med turneringer ute i Europa. Fem kamper på åtte dager var fasiten før laget fikk et par dager fri før en relativt komfortabel seier mot Kongsvinger.

Denne uken kommer kampene som perler på en snor igjen. Kongsvinger lørdag, Berlin i CHL på tirsdag, den «nye klassikeren» i norsk hockey med Oilers-Vålerenga på torsdag og avsluttes med kamp mot Lørenskog på lørdag.

Fire kamper på en uke, tungt, men ikke noe nytt. Jeg kan jo bare snakke for meg selv, for jeg er skadet og skal ikke tyne kroppen gjennom denne uken og prestere mot gode motstandere, men jeg tror ikke at spillerne på laget ser på det tette kampprogrammet som noe negativt.

Jeg leser titt og ofte om idretter (spesielt en ball) hvor man klager på tett kampprogram som at det er noe negativt.

Jeg liker når det er tett mellom kampene. Man kommer inn i en slags boble, hvor man virkelig kommer i kampform og bruker svært lite energi på alle distraksjoner som ikke omhandler ishockey.

Du spiller, tar vare på kroppen, og så går du ut og spiller igjen. Det er som å være liten igjen, man tenker ikke på at det er i ferd med å bli sent, eller at man er sulten og sliten. Du bare fortsetter å spille fordi man elsker det, ingenting annet betyr noe, det aller beste man vet er å spille.

Det er gøy å trene og det faktum at vi får lov til å leve av å spille hockey, men det betyr svært lite dersom vi aldri hadde fått spille kamper.

Den spenningen du har i kroppen før kamp, når du tar på deg drakten og skøyter utpå til et elektrisk publikum, når du er god og laget vinner, vinner kamper, vinner titler. Å spille, det er gøy.

Jeg ser det derfor ikke som noe negativt at laget nå skal ut i nye tøffe kamper på få dager, av to grunner.

Den første; Kampprogrammet vårt er nesten tilsvarende til våre motstandere, våre CHL-motstandere spiller nok enda oftere. Én ting har vi poengtert flere ganger, når vi begynner å kjenne at vi begynner å bli litt slitne, så vet vi at laget på andre siden av banen må være helt utslitt.

Vi har hatt bredere stall og vært best trent de siste årene, så dette tror jeg Oilers fikser med stil. Den andre er; Vi har positive erfaringer med tett kampprogram i bøtter (byttår?) og spann. Vi har et lag som har haugevis med erfaring.

Spillere som har spilt mye annenhver dag i lange sluttspill, som har vært gode når det gjeller som mest, som har tatt laget til topp i hjemlig serie samtidig som de reiste ut i Europa og satte Oilers på kartet, først i Continental Cup, så i CHL. Alle vet at det blir tøft, vanskelig og slitsomt, men hvis du føler at du behersker utfordringen så har du et mentalt overtak. Føler du at et tett kampprogram bare er en belastning, da har du allerede satt deg i et vanskelig utgangspunkt mentalt.

Jeg kjenner kanskje litt ekstra på at jeg savner å spille nå, spesielt siden det er en stund siden jeg spilte og går rundt og traver for meg selv i styrkerommet eller ser på fra tribunen når de andre er på isen. Så jeg synes ikke synd på dem fordi de har en del kamper for tiden, for jeg hadde gladelig byttet plass med hvilken som helst av dem.

Det skal likevel bli spennende å se utfallet av denne uken. Det blir grusomt å sitte og se på i den avgjørende CHL-kampen mot Berlin, man føler seg så hjelpeløs når man sitter på tribunen. En god uke vil gi oss enda mer pusterom på toppen av tabellen, men sesongen er lang og ingenting er avgjort. En god uke vil bare gi oss mer selvtillit og flere positive erfaringer som bygger enda mer rutine i laget vårt. Vi håper på en god uke.