Lee Bowyer. Ung engelsk fotballspiller med stort fotballtalent. Utenfor fotballbanen er det for uinnvidde vanskeligere å oppdage særlig mange talentfulle sider. Bølle er vel den peneste karakteristikken engelsk presse har benyttet seg av denne uken.

Etter frifinnelsen er Bowyers ofte svært uheldige luftturer på diverse nattklubber brettet ut for det de er verdt. Og det de er verdt er feite overskrifter. Kvelden som førte til den mye omtalte rettssaken var ikke den første "Alfis" tidligere lagkamerat utmerket seg med "Lite godt " i oppførsel.

Skaffer seg julefri

Det er for øvrig høysesong for dårlig oppførsel blant fotballspillere på øyriket. Både på, men særlig utenfor banen. Mange har benyttet seg de siste ukers kamper til å skaffe seg en karantene som gir litt julefri. Ikke regn med å se Paolo Di Canio i fotballdrakt i romjulen.

Og så er det Christmas Party-sesong. Mange spillere er Bowyer en stor takk skyldig. Siden avisene prøver å overgå hverandre i å rote fram søppel om Bowyer, blir det ikke fullt så mye rom for julebordbeskrivelser. Dermed blir det bare bakrusen å komme over for de fleste som har gått over streken i år.

Noen historier har det da blitt. Det hadde ikke blitt jul uten. Engelske klubbers julebord for og i regi av spillerne selv ligner mest på et ekstra heftig russetreff i Kongeparken. Forskjellen er at deltakerne ikke er lukket inn bak porter i god avstand fra byen og folk som ikke er i russehumør. Når vi har julebord, bringes russefeiringens beste eller verste sider til folket, midt i byen i beste tid.

Medalen med kikkert

Rune Medalen følger nøye med på russetreffet i Kongeparken via kikkert fra stuevinduet hvert år, og kan berette om mye bra underholdning. Sånn underholdning som blir ekstra bra i avisene når det er profilerte fotballspillere i hovedrollen.

Når festen er over, er det på tide å konsentrere seg om fotball igjen. Og fotball blir det nok av i julen. Fire kamper på litt over en uke står på menyen. Og trening som vanlig. Jeg kan love at pinnekjøttet svir på trening tidlig juledagsmorgen. Vi må snart begynne å vinne noen kamper igjen. En lovende sesongstart er foreløpig satt på vent etter tre strake tap. Jeg tillater meg å bruke betegnelsen "vi" siden sjefen har børstet støv av meg og gitt meg noen minutter her og der de siste ukene.

Nedrykkskandidatene nærmer seg bakfra, og det er et selskap det definitivt ikke er hyggelig å delta i. Julen bør brukes til å riste dem av oss.