Uwe Rösler har vært i Lillestrøm, Viking og Molde. Men han er så mye større enn nettopp det. Han er i Hall of Fame i en av verdens beste klubber.
En mann har gjort det meste riktig for å komme inn i Premier League. Han er der ikke ennå, men det er bare et tidsspørsmål. Og han er nesten norsk. Han har i hvert fall bodd i Norge, spilt i Norge, trent norske lag og er gift med ei norsk kvinne. Og det er ikke vanskelig å unne han all mulig suksess heller. Derfor blir han litt norsk. Uwe Rösler har gjort det meste riktig siden han overtok Molde høsten 2010. I motsetning til sine norske kolleger som har prøvd seg i verdens tøffeste liga.
Flere nordmenn har prøvd seg som managere i engelsk Premier League. Ingen har hatt suksess. Nå vet vi ennå ikke om Ole Gunnar Solskjær får suksess med sitt Cardiff, men det har ikke vært noen kanonstart så langt.
I helga opplevde nok Uwe sitt største trenerøyeblikk da hans Wigan slo ut Manchester City av FA-cupen. Sjøl om han har tatt medalje med både Lillestrøm og Viking. Og hjulpet Molde med å berge plassen i eliteserien. Jeg tipper en seier mot et av Europas beste lag smaker rimelig godt. Bedre enn å berge MFK til en hederlig 11. plass i 2010. I hvert fall med tanke på Uwes egen historie med motstanderklubben, Manchester City.
Noe å tenke på er da Cardiff og Ole Gunnar Solskjær møtte Manchester United tidligere i år. Tenk hva en seier der hadde betydd for Solskjær. Ole Gunnar er en legende i klubben. Alle kampene, målene, superinnbytteren. Sir Alex som sin «beste venn». Men Cardiff tapte på Old Trafford.Så tenk på Uwe. Manchester City er utvilsomt et av Europas beste klubblag. Langt bedre enn sin bror fra samme by. De kjemper på alle fronter som kan kjempes på. Uwe har spilt for klubben før. Og han gjorde det ikke så verst. Han spilte for en klubb som er stiftet i 1880. De er serievinnere tre ganger, FA-cupvinnere fem ganger og ligacupvinnere tre ganger. Community Shield har klubben vunnet fire av og de vant cupvinnercupen i 1970. De har kun 28 spillere i sin egen Hall of Fame. Uwe Rösler er en av dem. Og lørdag slo han dem ut av FA-cupen på sin egen hjemmebane. Det er større enn hva vi forstår her i Norge.
Uwe har gjort det meste riktig etter han bestemte seg for å bli fotballtrener. Akkurat som han sikkert gjorde mens han var fotballspiller. I Molde vant han nesten alt. Han kom hit når det var åtte kamper igjen. Det ble seks seiere og to uavgjorte kamper. Før det trente han Lillestrøm til medalje, men fikk sparken i romeriksklubben. Det samme skjedde i Viking. Og Uwe har gjort alt rett. I hvert fall det meste, og helt sikkert siden han tok over MFK.
I Molde var vi usikre på hva som møtte oss da vi fikk vite at Uwe Rösler ble vår nye sjef. Han hadde fått et middels rykte i media og framsto ofte som litt sur og bitter. Vi var spent på hvordan han var. Men han overbeviste oss fra første dag. Uwe var rett og slett en herlig person med en vinnervilje av de sjeldne.
De første dagene med Uwe tok han med laget til Åndalsnes. Vi var på Setnesmoen og hadde alternative treningsdager. Der viste han for første gang vinnerviljen sin. I en hinderløypekonkurranse var jeg på lag med Uwe og to andre spillere. Det var liten tvil fra start av. Vi skulle vinne. Etter vi var første lag under piggtråd oppover en liten bekk, visste Uwe hvordan ingen skulle ta oss igjen. Han mente vi skulle pisse i bekken når vi var på toppen. Ingen ville komme etter oss da. Vi gjorde det ikke, men det var ikke tvil. Dette skulle vinnes, nesten for enhver pris.
Uwe visste han skulle være i Molde i en kort tid. Men han ga alt. Og han hadde en plan for hvordan han skulle bli trener for en større klubb også. Etter tida her flyttet han til England. For å lære og skaffe seg kontakter. Han trente et guttelag for Manchester City for å opprettholde «coachingen». Han reiste rundt og besøkte klubber, og var også til stede da MFK møtte Wigan i 2011. Så fikk han sjansen til å ta over Brentford. En klubb som var rimelig stabil på nedre halvdel av League One. En klubb han kunne bygge noe i. Uten for mye press som det er i større klubber. Uwe gjorde det bra med Brentford og var elsket av fansen. Derfor var det ikke med sinne de reagerte når Uwe gikk videre til en større klubb, Wigan. De reagerte med skuffelse, men likevel forståelse. Og Uwe gjør det bra med Wigan. De skal tilbake til Wembley, og de kjemper om opprykk til Premier League.
Uwe har tatt stegene, vært fornuftig med klubbvalgene og har opparbeidet seg et navn som manager i England. Da vil det aldri stå på tilbudene om noe skulle gå galt en gang. Jeg er utrolig glad for at Uwe har suksess i England, og stolt over å ha hatt han som sjef. Jeg er sikker på at en dag trener Uwe et godt lag i Premier League.
Fordi han vet hva som skal til.