Tapet mot Italia greide ikke å fjerne inntrykket at dette er det mest spennende engelske landslaget på 25 år. I hete og fuktige Manaus maktet de å spille med et tempo og trykk som burde gitt poeng. De topper også listen over flest vellykkede pasninger på motstanders halvdel med 89,5 prosent. Det mest besnærende er likevel at de endelig har fått frem offensive spillere som kan vinne kampen med en liten touch av magi. De har faktisk så mange av dem at de diskuterer om den aller største stjernen bør få plass på laget.
Wayne Rooneys plass og posisjon på laget blir diskutert med større innlevelse og omfang i England enn vi diskuterer våre realitystjerners nye kjærester her hjemme. For meg er svaret enkelt, og todelt.
Bytte posisjoner
Wayne Rooney skal spille. Og: Han skal ikke ha en bestemt rolle eller posisjon, men få jobbe fritt.
Til det første. Jeg hadde valgt Rooney foran klubbkamerat Danny Welbeck syv av syv dager i uken. Unge, spennende Ross Barkley kan komme inn når kampen åpner seg.
4-2-3-1, som England spiller, er best når det ikke blir statisk. Med Rooney, Welbeck og Raheem Sterling bak Daniel Sturridge har de en mulighet til å la de tre bytte posisjoner og operere friere enn mange andre lag. Grunnen til det er todelt.
I Sturridge har de en spiss som løper inn bak motstanders stoppere og truer bakrom. Med en annen spisstype kreves det kanter og "hengende spiss" som gjør det.
Backene er bedre offensivt enn defensivt, og gir kantene frihet til å vandre inn i mellomrom, eller rundt spissen.
Gatefotball
Alt dette tilsier at Rooney kan gjøre det som gjør han aller best. Hans viktigste egenskap er hans uoppslitelige energi. Han er en gatefotballspiller, som tar med seg dette ut på det grønne gresset, og som må få lov til det. Jeg er overbevist om at tålmodigheten med ham vil betale seg.
Uruguay imponerte ingen i sin første kamp. Tapet mot det antatte slaktofferet Costa Rica forrykket maktbalansen i gruppen. Nå er kun seier mot både England og Italia godt nok til å avansere. Da trenger de mest av alt en spiller som engelskmennene kjenner og frykter.Luis Suárez ble sittende på benken i hele den første kampen. Det lover ikke godt. Hadde han vært i nærheten av medisinsk klar etter kneskaden, hadde han spilt. Kommer han på banen nå er det umulig å se for seg annet enn at han kommer i en redusert utgave. Det kan likevel være nok. Han trenger sjelden mer enn én mulighet for å utgjøre en forskjell.
Semifinalistene fra forrige VM virket statiske, aldrende og tunge, uten x-faktoren Suarez uansett tilfører. Spesielt bakover slet de, og særlig kan kaptein Diego Lugano få en svett aften hvis tempoet skrus opp.
Undervurder likevel aldri nasjonen som er den eneste som har vunnet et VM i Brasil. De trives best som avskrevet og som underdog. De har en mentalitet som gjør at de aldri gir seg, uansett utgangspunkt. Dessuten har de fortsatt Edinson Cavani og Diego Forlán på topp, kanskje i trespann med Suarez.