Diskusjonen om vi bør skifte landslagssjef blir kort. Per-Mathias Høgmo blir sittende. Punktum.

Det er mer interessant hvilken utgave vi får: den realistiske eller romantiske Høgmo.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås.

Å erklære "full tillit" til en trener er ofte synonymt med et "dødskyss". Det er det ikke når Norges Fotballforbund forsikrer at Høgmo er deres mann videre. Det må ikke forhindre en grundig og dønn ærlig evaluering av hva som gikk galt i playoff-kampene.

Forstår ikke tanken

Den bør starte med landslagssjefens særdeles naive tilnærming til bortekampen.

Jeg kommer aldri til å forstå hva som gikk av Per-Mathias Høgmo i Budapest. Vi snakker om realpolitikeren fra Gratangen, mannen som har feiret sine triumfer med Tromsø og kvinnelandslaget med alltid å ha en solid grunnmur i bunn.

Dette er et ungt lag, men naturlig lederskap har ingen aldersgrense.

Hvorfor vi "rykket tilbake til start", med et fromt ønske om å kunne spille ut et av Europas mest solide fysiske lag uten samtidig å ha duellstyrke, løpskraft og struktur som følgesvenner, er ubegripelig. Vi bommet totalt på forventet kampbilde, og betalte prisen for det.

Tøff kvalifisering

I EM-kvalifiseringen ble vi gode da drømmen og visjonen om å spille fotball i findress ble blandet med fotball i grilldress – da litt av det innovative måtte vike for det som betalte seg der og da.

Det er greit å ha med seg i bagasjen når planer fremover skal legges.

Nå venter en VM-kvalifisering som på papiret er langt tøffere enn den vi nettopp har vært gjennom. Skal vi drømme om VM i Russland i 2018, er punkt én lett å definere: Det handler om realitetsorientering.

Albania, Wales, Nord-Irland og Island er blant landene som reiser til Frankrike til sommeren. Norge gjør det ikke. Det skyldes ikke uflaks eller marginer. Det skyldes at vi ikke har vært gode nok. Skal vi bli det ved neste korsvei, er det lett å peke ut hva vi må lete etter.

Ungarn brukte tre spisser i løpet av de to kampene. Alle var så mye sterkere, skarpere og bedre enn våre at Høgmo trolig hadde solgt både huset og hytta si for å få en av dem utstyrt med norsk pass. Samtidig er ingen av dem blant Europas 100 beste spisser.

Det må bygges spisser

Det forteller alt når vår toppscorer i kvaliken er Alexander Tettey, og spiller defensivt på midtbanen. Å finne – og utvikle – gode nok spisser, er umulig å komme utenom. Ingen ting viser det tydeligere enn laguttaket i siste kamp. Sjefen kunne like gjerne skrevet med rød tusj på en tavle at han ikke tror på spissene når han velger som han gjør.

Nå venter en VM-kvalifisering som på papiret er langt tøffere enn den vi nettopp har vært gjennom.

En annen og vesentlig faktor er mangelen på naturlige ledere i laget.

I diskusjonen om laguttak og disposisjoner i Budapest er det lett å glemme at de som burde kamuflert noe av dette, sviktet totalt. Hvor var spillere som Stefan Johansen, Per Ciljan Skjelbred og Vegard Forren da alt sto og falt med at offiserene i laget tok styring?

Dette er et ungt lag, men naturlig lederskap har ingen aldersgrense.

Det er lett å male kun med den svarte fargen i maleskrinet på en sånn dag. Det er litt urettferdig. På sitt beste har både laget og ledelsen gitt oss grunn til å tro på dem, på ideene og på filosofien de står for.