Når Mats Møller Dæhli nå har gjort noe kjempesmart (ifølge Jan Åge Fjørtoft) ved å gå til tyske Freiburg, så er det nettopp fordi dette er en klubb som har tenkt å bruke ham på laget, ikke la ham sitte og se på.
Altså: Satses på. Det er det som er den nye forklaringen på suksess eller fiasko. Det var enklere før. Da var spillerne for dårlige.
Haken
Det er sikkert riktig at Dæhli kommer til å få mange sjanser til å vise sine ferdigheter i Freiburg, for den overgangssummen som er nevnt, 23 millioner kroner, er høyt til å være en så liten klubb.
Men det er en hake ved Dæhlis klubbvalg. Han går fra bunn til bunn.
Er det riktig for en spiller av hans type, med driblinger og leken kreativitet som fremste egenskaper, å melde seg inn i et bunnlag? Som i forrige sesong?
Bommer på nivået
Freiburg ligger helt sist i serien og har bare vunnet 2 av 17 kamper. Jeg har hatt viktigere ting å gjøre enn å studere Bundesligas svakeste lag nå i høst, men det er noe som skurrer når Fjørtoft og andre nordmenn som følger tysk fotball, skryter av hvor god fotball de spiller. Strålende fotball pleier å gi poeng.
Uansett er saken, for Dæhli og andre nordmenn som våger lykken ute, å finne riktig klubb. Og riktig liga.
Av de tre som gikk samtidig til Cardiff – Dæhli, Magnus Wolff Eikrem og Jo Inge Berget — var det strengt tatt bare Dæhli som kunne levnes en sjanse. Han var yngst, han var i sterk utvikling, han kunne kanskje være den annerledes spilleren som alle lag – inkludert sluggerlaget Cardiff – kunne trenge.
Det var feil.
Vi har altfor mange eksempler på norske spillere som mislykkes. Noen av dem kan skylde seg selv, andre er blitt bytte for kyniske agenter, men de fleste har bommet på nivået.
Det er sterkt å håpe at Mats Møller Dæhli, en intelligent og utviklingsbar spiller, får det til i Tyskland.
Men det er ikke lett når man spiller for et bunnlag.
- Møller Dæhli blir garantert satset på i Freiburg