Hans Christer Holund klarte ikke å holde tårene tilbake. Kanskje han ikke prøvde en gang. Han avsluttet forrige ski-VM i Seefeld med å vinne gull på femmila. Stas, syntes han den gang.

Men det var litt mer stas å vinne denne gangen. På gromdistansen 15 kilometer enkeltstart hadde han to landsmenn på pallen sammen med seg. Lagkamerat i Lyn Ski, Simen Hegstad Krüger på annenplass, rekrutten Harald Østberg Amundsen på bronseplass. I tillegg var det 125-årsdagen til Lyn.

Løypen var for klatreglade, snøen sugde fart fra skiene og Hans Christer Holund hadde gode skiløpere på alle kanter. Det var intervallstart, og det var mesterskap. Det er sånne konkurranser «HC» lever for.

Trippel norsk. Holund fikk med seg Simen Hegstad Krüger og debutanten Harald Østberg Amundsen. De to gjeveste medaljen gikk til løpere fra Lyn Ski som hadde 125-årsjubileum på dagen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Formel for formtopping

32-åringen har deltatt i tre mesterskap – to VM og ett OL og vunnet medalje i alle tre.

Han har sin egen metode for å toppe formen. Det er en ikke ukjent metode, men det er langt fra alle langrennsløpere som gjør som Holund.

– Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å være i form i VM, sa han på landslagets siste samling før mesterskapet.

Da var han allerede i gang med versjon 3.0 av Holunds metode.

Det handler om å lure kroppen. Han kjører knallharde treningsøkter i en gitt periode før mesterskap. Og da snakker vi ikke bare om å trene seg i kjelleren en gang om dagen. Det handler om å tappe kroppen for energi.

Deretter skal kroppen bygge seg opp igjen og fremstå som sterkere enn noen gang.

Kjører kroppen i senk

Etter OL-bronsen på tremila i Pyeongchang i 2018 fortalte Holund om hvordan han hadde dratt ut på fem-seks-syv mil lange skiturer om morgenen uten annet vått eller tørt enn en kopp kaffe.

Metoden som han brukte inn mot OL, er modifisert to ganger. Den er blitt enda mer raffinert og personlig tilpasset.

VM-gullet er i boks. Hans Christer Holund jubler mens sølvvinner Simen Hegstad Krüger får igjen pusten. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

– Jeg ble veldig nysgjerrig på denne typen formtopping, og jeg er blitt bedre. Etter hvert har jeg funnet en formel som er ganske bra. Den utvikler seg. Etter Pyeongchang lærte jeg litt og modifiserte litt. Det har jeg gjort nå også.

– Kan du beskrive hva det er du gjør?

– For en vanlig person er det nesten umulig å forklare. Da må vi ha en lengre prat. Men det handler om å lure kroppen til å prestere bedre enn den ellers ville gjort, fortalte gullgutten til Aftenposten før VM.

– De fleste som trener litt, opplever dette. De har treningsøkter som er ekstremt gode, men de skjønner ikke helt hvordan det ble slik. Det handler om å finne ut hva som ligger bak og sette det i et system, forklarer Holund.

Nå har han et system som fungerer. Neste år er det OL igjen og om to år er det VM i Planica. Holund er bare 34 år da og er sikkert klar med versjon 4.0 og 5.0 av sin metode.

Hans Christian Holund var ikke ferdig med å juble da han forlot stadion og den lange turen til alle mediene som ville han en prat med vinneren. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Tårer og jubel

Da Hans Christer Holund som bare blir kalt «HC» innad på landslaget, kom til intervjusonen like etter løpet i Oberstdorf, sto det skrevet følelser i hvert eneste ansiktstrekk du kunne skimte over den hvite vernemasken.

– Det er det største jeg har gjort noen gang. Jeg klarte å gjennomføre det jeg hadde planlagt, sa han og mente at han gikk på følelser på sisterunden.

Da han tok ut sine siste krefter, så han for seg alle som har betydd noe for ham og skikarrieren hans. En karriere som for fem år siden nesten lå i grus. Han som hadde vært supertalent i juniorklassen, hadde slitt i flere år.

Han gikk ikke et eneste skirenn i perioden 2012 til 2015. Han tok seg jobb som vaktmester, studerte og holdt på med mange andre ting enn langrenn.

– Det er så mange som har hjulpet meg. Når jeg tenker på dem som har stått bak meg og støttet meg hele veien, så ga det meg ekstra krefter, fortalte han.

At han like etter målgang pekte til himmelen med begge hender og så ut til å ha en samtale rettet oppover, ville han ikke snakke om der og da. Litt senere sa han:

– Jeg har ikke lyst å snakke om det. Men jeg er litt overtroisk og tror at det er noe større enn oss selv uten at jeg er en spesiell religiøs person. Jeg føler at jeg får litt hjelp på veien og får lyst til å takke noen.

– Jeg føler at jeg får litt hjelp på veien og får lyst til å takke noen, fortalte Hans Christian Holund om gesten til himmelen over Oberstdorf etter målgang. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Trodde ikke på seg selv

Det ble en storartet dag for Lyn Ski. Rett nok er Holund fra Nittedal, men har gått for Lyn i en årrekke. 3. mars var 125-årsdagen for klubben. Da var det vel bare rett og riktig at Lyns Simen Hegstad Krüger tok sølvet.

– Det ble veldig bra både for egen del og for lagets del. Jeg hadde ambisjoner om gullet. Men de ambisjonene forsvant etter de første tre kilometerne, sier Krüger.

Simen Hegstad Krüger sørget for at Lyn tok både gull og sølv. Foto: Terje Pedersen, NTB

Men så begynte gode sekunderingsmeldinger å komme.

– Jeg trodde faktisk ikke det gikk bra. Det var vel bare Holund som syntes det bare var gøy, dette, sier han med et smil.

Ferskingens fall

Harald Østberg Amundsen fikk også sin VM-debut på 15-kilometeren. Løperen som tilhører rekruttlandslaget, tok sjansen begge hender.

Det kunne ha gått riktig galt da han falt i en av de siste nedkjøringene. Men han holdt unna. Det ble bronse i hans aller første VM-renn.

– Det hadde jeg aldri trodd på forhånd, sa han og var svært så lykkelig for at det ikke tapte medalje på det fallet.

Harald Østberg Amundsen falt like før mål og fryktet det verste. Det holdt likevel til bronse foran Aleksandr Bolsjunov. Foto: Terje Pedersen

Han hadde trolig ikke tatt sølvet uansett, men han holdt storfavoritt Aleksandr Bolsjunov bak seg.

– Det hadde vært verre om det hadde stått om tiendedeler, sa han.

PS! Martin Johnsrud Sundby har denne sesongen gjort seg mest bemerket som realitystjerne i TV-serien Sundby mot verden. Onsdag fikk han virkelig møte resten av verden. Det gikk ganske bra. Ingen medalje, men en anstendig 7. plass og årets beste skirenn for 36-åringen som var tittelforsvarer.