En god venn av meg, la oss kalle ham Ola, hevdet en gang at trenerens rolle i fotball er overvurdert. Det er den eneste gangen jeg har vært fotballuenig med ham.
Les også:
Roar Stokke ny blogger:— Håper å ta med leserne på en fotballreise
Ellers er vi vel forlikte om det aller meste. Min påstand er at kun de beste trenerne - over tid - oppnår gode resultater. En gjennomsnittstrener kan selvsagt vinne fotballkamper, om han er så heldig å få være arbeidsleder for mange gode spillere, men over tid så vil manglende dyktighet avsløres.
Ingen norsk fotballtrener, som klubb og spillerutvikler, har vært dyktigere enn Nils Arne Eggen. Med mange mils forsprang til sine konkurrenter. I bunnen av alt, så var det en offensivitet, en underholdningsskapende ide, som skapte beundring langt utover de norske fotballgrensene. Man kan si at idealisme, kunnskap, filosofi og identitet var avgjørende. Det var selve fundamentet i byggverket.
Derfor ble møtet med, for meg til da ukjente Viktoria Plzen, i 2011, så sterkt. Fordi det påminnet meg en norsk fotballtid jeg, dessverre, tror jeg aldri vil oppleve igjen.
Eller, ikke bare tror, Rosenborg i daværende utgave, vil aldri kunne gjenskapes. Uten at jeg sier at de som styrer og steller der nå gjør en dårlig jobb. Tvert om, det var bare det at Nils Arne Eggen gjorde noe som var så stort, at det hverken lar seg kopiere eller gjenskape. Av noen. I tsjekkiske Pavel Vrbas skikkelse, fant jeg Eggens beslektede fotballtvilling. To fotballsjeler, én tanke.
Da Pavel Vrba startet trenerkarrieren i Banik Ostrava, tapte han 0-7 borte mot Slavia Praha. Han ville at spillerne skulle utfordre et bedre lag med å spille sitt eget spill. Denne djervheten ga også Eggen og RBK noen kraftige kilevinker, helt i oppstarten av storhetstiden. Man må våge å tape for å utvikle seg og det skal over tid lønne seg å fokusere på eget spill. Det var kongstanken.
Viktoria Plzen hadde aldri vunnet noe da 44-åringen Pavel Vrba entret klubben for første gang i 2008. Han revitaliserte alt, blåste liv i talentet som hadde stagnert i andre klubber, og satte sammen et offensivt fyrverkeri som boblet av spilleglede. Kantspillere ble sidebacker, alle fikk angripe, og det var knapt et defensivt gen så lang øye rakk. Kronen på verket var et imponerende seriegull i 2011. Det første i historien. Året da klubben feiret sitt 100-års jubileum. Og hvilken feiring det ble i den tsjekkiske ølhovedstaden, som har omtrent det samme innbyggertallet som Trondheim.
Vi ble for alvor kjent med klubben sesongen etter, da Viktoria Plzen ble alt for sterke for Rosenborg og FCK i kvalifisering til Champions League. I sin første kvalifisering så knuste de FCK 5-2 og spilte en teknisk, hurtig, fremoverrettet og offensiv fotball. Likheten mellom Nils Arne Eggens Rosenborg og Pavel Vrba's Viktoria Plzen var slående, her manglet fullstendig kynismen, frykten for å tape, og angrep var tydeligvis det beste forsvar. Slik blir det mange fotballvennskapsbånd av. Ihvertfall mellom Plzen og Trondheim.
Pavel Vrba er tre år på rad kåret til Tsjekkias beste trener, eller «lagbøgger» om noen foretrekker det. De har vunnet to seriemesterskap på tre år og vil sannsynligvis delta i gruppespillet i Champions League igjen denne høsten.
Første gang de deltok - for to sesonger siden - imponerte de både Barcelona og Milans supportere med sin offensive tilnærming til fotballen de spiller. I fjor deltok de i Europa League, hvor de blant annet slo Napoli 5-0 sammenlagt, etter 3-0 i Napoli. På hjemmebane, i vakre Plzen, slo de også Atletico Madrid.
Pavel Vrba lar seg ikke affisere av at gode spillere forsvinner. Han erstatter kollektivet klokt med spillere som passer inn i sin filosofi. Viktoria Plzen har ikke et større budsjett enn en middels tippeligaklubb, og de beste betalte spillerne tjener godt i Tsjekkia, men er ikke i nærheten norsk lønnsnivå.
Denne sesongen har en spiller som 25-åringen Tomàs Horava vært god etter overgangen fra SK Sigma Olomouc. Horava er en lovende spiller, som har blomstret ytterligere under Pavel Vrbas kyndige ledelse. Enda et av mange bevis på trenerens dyktighet til å finne de riktige spillerne. Spillerstallen er full av slike eksempler.
Viktoria Plzen har startet sesongen oppløftende, og de har kun én god prestasjon igjen, før de er kvalifisert til det andre gruppespillet på tre sesonger. 90 minutters god, offensiv fotball, før et tresifret antall millioner plasserer på kontoen. Det forsterker mulighetene til å konsolidere posisjonen som toppklubben i hjemlandet. Sammen mer resurssterke Sparta Praha. På motsatt banehalvdel står et annet spennende byggverk, slovenske Maribor, ledet av en den tidligere storspilleren Zlatko Zahovic. Han gjør en god jobb ut fra forutsetningene, også det med stort sett bare hjemlige spillere i troppen. Både Zahovic og Vrba viser at man kan få det til med nasjonale spillere.
Denne gangen, i denne kvalifiseringen, tror jeg Zahovic møter sin overmann. I dyktige og karismatiske Pavel Vrba. Jeg tror ikke Vrbas menn roter bort en 1-3 ledelse. Selv ikke på bortebane, men jeg har tatt feil før.
Norsk fotball leter etter sin identitet, sportslig fremgang og suksess. Det brukes tid og penger på studieturer til nasjoner med andre kulturer, og andre forutsetninger. Kanskje ville en uke i samvær med Pavel Vrba gitt inspirasjon og svar på de fleste spørsmål?
«Tsjekkias Nils Arne Eggen» er igjen i ferd med å bevise sin dyktighet. Fortsatt er det med sin egen ufravikelige identitet og filosofi. Fotball skal være morsomt å se på og morsomt å spille. Det er grunntanken, selv for et lag som har mye mindre penger enn mange av dem de konkurrerer mot.
Sånt er musikk i ørene til fotballelskere. Salgbar musikk. En slager.
Følg UEFA Champions League på Viasat 4, Viasat Fotball, Viasat Sport og Viaplay tirsdag 27. og onsdag 28. september.
Respekt. Også bak tastaturet.
Sportslig hilsen Roar