Gjennom nettverket Skillshare er jeg for tiden med på et nettbasert kurs om draktdesign. Læreren er Stewart Scott-Curran, tidligere sjefsdesigner ved Nike Soccer. Skotten er mannen bak alle Nike-draktene under fotball-VM i 2010, for å nevne noen. Han jobber nå som sjefsdesigner for CNNs nettsider.

Her er et sammendrag av det han har å si om prosessen fra idé til en ferdig designet drakt.

— I Nike prøvde vi å lage verdens beste fotballdrakter. Vi ønsket å lage drakter som ikke distraherte spillerne på noen måte, og som supporterne følte en tilknytning til. En del mener Nike lager kjedelige og for enkle drakter. Vi mener at den enkleste og mest intuitive løsningen som regel er den beste for en fotballdrakt. Det har Nike hatt stor suksess med, sier Scott-Curran.

— I likhet med all annen design handler det å lage en fotballdrakt først og fremst om et problem vi skal løse. Når det gjelder en fotballdrakt, sier Scott-Curran, - Er det er to ganske forskjellige hensyn å ta:

1. Utøveren

— Utøveren vil ha en drakt som er komfortabel, som rett og slett ikke går ut over prestasjonene på banen. Når det gjelder dem, må vi se på de tekniske nyvinningene som finnes, og finne stoffer som gjør ting så lett som mulig for spillerne.

2. Supporteren

— Supporteren og andre som hører til klubben eller landslaget vil ha en drakt de skal kjenne seg igjen i, med de rette fargene, merkene og så videre. Dette kaller jeg de kulturelle karakteristikkene til drakten.

— Så du skal altså designe en drakt ut fra synsvinkler som er ganske forskjellige. Men de trenger ikke være i konflikt, sier Scott-Curran. (I parentes kan jeg legge til at det særlig i norsk fotball er et tredje hensyn å ta, nemlig sponsorlogoer. Dette kommer han ikke inn på i sine leksjoner).

Når oppdraget er klarlagt, deler Scott-Curran prosessen inn i tre deler. Prosessen beregnes vanligvis til å ta rundt 18 måneder:

— Ved Nike startet vi alltid med utøverne, for å spør dem om hva de liker eller ikke liker med dagens drakter. Så undersøker vi med leverandører om det finnes nyvinninger som kan brukes i draktene. Ved Nike finnes det egne innovasjonsdesignere som jobber tett med leverandørene for å finne nye teknologier som kan brukes i draktene.

— I tillegg ser vi også etter inspirasjon i klubbens historie for å finne ideer til den historien vi ønsker å fortelle med drakten, sier Scott-Curran. Som eksempel trekker han fram Celtics drakt fra 2007/08. — En ting vi ser etter, er jubileer som markerer tidligere hendelser i klubbens historie. I 2007 var det 40 år siden Celtic vant Serievinnercupen som første britiske klubb, så inspirasjonen til drakten fant vi i drakten fra 1967, sier Scott-Curran.

— Generelt bruker vi mye tid på å snakke med folk i og rundt klubben, og se gjennom gamle bøker og blader for å kunne designe en drakt som er tro mot klubbens historie. Det kan også være du finner små historier som kan bli en del av de små detaljene i selve drakten.

— Så begynner selve designprosessen. Vi satte oss ned med all inspirasjonen vi hadde fått, og begynte å skissere. Når vi føler oss klar, etter rundt to måneder vanligvis, presenterer vi noen skisser til folk i klubben. Her gjelder det å ha god tid, så en kan gå så mange runder som er nødvendig. De fleste klubber eller fotballforbund stoler på oss som designere, og lar oss stort sett gjøre som vi vil. Likevel er det viktig å få tilbakemelding på retningen drakten er i ferd med å ta, sier Scott-Curran.

— Etter hvert bestemmer vi hva slags stoffer som skal brukes, og så dykker vi ned i detaljene, som hva slags skrift det skal være bak på kragen, skal det være skrift ned langs siden og så videre. (Når det gjelder norske drakter, er det i denne fasen sponsorlogoene skal plasseres - noe som tar tid på grunn av ganske strenge regler for plassering).

— I tillegg har Nike en egen designhåndbok, og den vil være en guide til hva som kan og ikke kan gjøres med en drakt.

— Det siste vi gjør, er å klargjøre de små detaljene, som om det skal stå noe spesielt rundt klubbmerket. Til Celtic-drakten fra 2007 laget vi en sirkel i gullskrift rundt klubblogoen for å markere 40-års-jubileet. I denne fasen avgjøres også hvordan navn og nummer bak på drakten skal se ut. (I Premier League er akkurat dette punktet standardisert).

— Når alt er klart, lager vi CAD (computer aided design) av drakten som forklarer alt om drakten til dem som fysisk skal lage den - hvor stripene skal være, hvor merkene skal være og så videre.

— Vi går gjennom en del vareprøver, blant annet for å sjekke passform, og justerer det hvis nødvendig. Vanligvis går vi gjennom to-tre runder med det. Til slutt får vi en “presentasjonsdrakt”, som brukes når drakten lanseres og markedsføres. Dette er samme drakt som skal masseproduseres, sier Scott-Curran.

Som en del av kurset, fikk deltakerne en oppgave: Design en drakt til en klubb eller landslag - etter eget ønske. Jeg har valgt en Viking-drakt, og vil muligens komme tilbake her på bloggen om hvordan den blir seende ut. Den er for øvrig ikke helt ferdig ennå.

Scott-Currans eksempel passer nok til store internasjonale klubber. Her i Norge er det langtfra alle klubber som går gjennom en så omfattende prosess når det skal designes en ny drakt. Umbro har for eksempel ganske standardiserte drakter også på elitenivå, mens klubber som Viking, Strømsgodset, Vålerenga, Brann og Sandnes Ulf i varierende grad har fått laget drakter skreddersydd for klubbene.