KOMMENTAR: Åge Hareide lo og humret mye i Parken tirsdag kveld, allerede før kampen. Han visste at det landet som ikke gikk til EM, antakelig ville gi ham ny jobb.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Både i Danmark og Sverige var Hareide favoritt til å overta for dagens landslagstrener. Er det mulig å komme lenger for en norsk trener? «Aldri mer fotball» , sa han da han forlot Viking i 2012, like sliten og mett som han hadde sett ut på TV-bildene fra laglederbenken. Nå ventet stillingen som daglig leder i Aukra Næringsforum, en stille jobb frem mot pensjonsalder, passende for en revisor.

Men hvis noen villfarne tror revisorer er kjedelige mennesker, så si navnet Åge Hareide.

Med på leken

Gjøglerier, vitale replikker, sterke følelsesutbrudd, dette har særpreget Hareide gjennom karrieren. Ikke rart at han ble journalistenes yndling, det var bare å notere og sende replikkene rett til topps på avissiden. Han var med på leken.

Ett eksempel: Norge hadde slått Italia 2-1 i Lecce i 1985, og stemningen var diger på flyet hjem neste morgen. På bakerste sete, naturligvis, satt spilloppmakeren selv. Vi ønsket et bilde. Før fotografen fikk opp kameraet, hadde Åge plantet en papirhatt på hodet, snudd den italienske avisen han leste (Gazzetta dello sport) opp ned og satt på seg sitt festligste show-smil. Blinkskudd.

Trenerens humør — og humørsvingninger - har de fått merke, de klubbene som har hatt ham som trener - Molde, Helsingborg, Brøndby, Rosenborg, Örgryte, Viking, Malmö. Det har aldri vært kjedelig rundt Åge Hareide.

Fortjente mer ære

Egentlig har jeg alltid ment at han passer best til livet som landslagstrener, ikke til det daglige slitet i en klubb.

Han fikk sjansen som trener for Norge i 2004 etter et opprivende brudd med Rosenborg («Han er blitt uspiselig for oss», sa Rune Bratseth).

Ikke rart at han ble journalistenes yndling.

Men han fikk egentlig aldri den æren han fortjente, mye fordi det siste året (2008) ikke ga en eneste seier. Men han var nær å bringe Norge til både VM 2006 og EM 2008. Norge hadde Tsjekkia i kne på bortebane i playoff foran VM i 2006. EM-kvalifiseringen to år etter huskes fortsatt som keepertabbenes periode, disse tabbene som fortsatt hentes frem når norske fotballmareritt diskuteres.

Norge var en trussel mot alle i disse årene.

Tabbenes kamp

Landslagstreneren Hareide huskes best for den siste sesongen, mens landslagsspilleren Hareide også huskes for tabbekampen mot Danmark i oktober 1985. Vi tapte 1-5 på Ullevaal, det var så ille som det kunne bli. Hareide bidro sterkt til tapet og ble byttet ut like etter pause.

Det er nesten så man glemmer at han var med neste år også. Den 50. og siste kampen var mot Romania.

Som trener i Molde kom suksessen direkte - inntil det ble sparken i 1991. I stedet ble han daglig leder i Molde Fotball. Men så ble etterfølgeren Jan Fuglset sparket. Inn igjen med Hareide, og derfra har det ene tatt det andre.

Tilfeldigheter har styrt mye av det som skjedde videre, særlig i det siste. Han som var helt ferdig med fotball i 2012 skal nå trolig lede Danmark, en gang en fotballstorhet, mot VM i 2018 og EM i 2020. ## Han var ikke glemt

Men hadde ikke Brann kapret Malmös gulltrener Rikard Norling, og hadde ikke en eller annen i Malmö husket at Åge Hareide hadde vært en god trener en gang, hadde han antakelig sittet i Aukra Næringsforum fortsatt.

Og skuet ut over øyriket. Det er vakkert i Aukra.

Men det ville nok blitt ensomt uten fotball, og spesielt uten journalister og store overskrifter.

Den som liker å by på seg selv, er ikke redd for motgang heller. En god egenskap for en trener, for alle vet at etter en suksess kommer fiaskoen.