— Noen ganger trenger man litt flaks, og jeg ba en stille bønn eller to. Jeg tror egentlig ikke det har gått opp for meg. Nå trenger jeg en øl, sier Dickenson.
Toppscoreren var av de som reagerte kraftigst da administrerende direktør Per Jørgensen meldte at det ikke var noen katastrofe for klubben dersom de havnet i kvalik.
Fra fortvilelse til jubel
Etter tapet mot Storhamar måtte spillerne måtte vente i seks uendelig lange minutter på om de fikk den hjelpen fra Sparta de var avhengige av for å nå sluttspillet. Spenningen i gardroben var intens. 34 sekunder før full tid kom katastrofebeskjeden om at Stjernen hadde utlignet til 3-3. Men tolv sekunder før kampslutt i Sarpsborg ble bunnløs fortvilelse snudd til ellevill jubel. Sparta hadde tatt ledelsen over Stjernen. En ledelse som holdt helt inn. Det fikk frem tårene hos mannen med rastaflettene.
— Jeg er tom for ord. Disse forferdelige minuttene speiler på mange måter året for oss. Det har vært en berg- og dalbanetur av en annen verden, sier han.
Ville ofret helsa
Stunden var ikke bare gylden for Dickenson. Niklas Unger Nilsen satte helsa på spill for sluttspillet. Med skader i begge knær, spilte han den siste seriekampen med skinner på begge beina. E
— Jeg ofrer alt for laget, og hadde lett ofret helsa. Jeg sa til Mortis (trener Jan Morten Dahl) for lenge siden at uansett hvordan knærne var, så skulle jeg spille den siste kampen dersom den var avgjørende. Det betyr virkelig mye for meg at vi klarer dette. Jeg var med på kvalik i fjor, og det var noe av det verste jeg har vært med på. Dette er utrolig deilig, sier han.
— Nå håper jeg Oilers tror at de får lett match mot oss, men jeg lover at vi ikke skal gi oss uten skikkelig kamp, sier Nilsen.