De fleste Brann-spillerne har vært gyldne barn som har fått dyrket sitt talent fra de var små. Men det finnes unntak. Erik Huseklepp spilte for eksempel på Vadmyras 2. lag som 17-åring. Ruben Kristiansens historie er også en ganske annen enn den vanlige. Han har én aldersbestemt landskamp.

Det er for U23-landslaget...

Så sent som da han var 22 år, spilte han sentral midtbanespiller for Skjervøy. Da han meldte overgang til Tromsdalen samme år, uttalte den daværende TUIL-treneren Morten Pedersen seg med mange forbehold da han ble bedt om å beskrive nyerhvervelsen. Og halvveis i hans første år, ville treneren låne ham bort.

— Men jeg takket nei. Jeg ville bli og vise at jeg var god nok. sier Kristiansen.

Da var han en lite benyttet venstrekant på et 1. divisjonslag som styrte mot nedrykk. Og aller helst ville han spille sentralt på midten.

Lagde hurtighetsprogram

Kristiansen studerte psykologi og spilte 3. divisjonsfotball da hans store drøm brast. Fargesynet hans satte en stopper for drømmen om å bli politimann. Og etter noe han nesten fremstiller som en "hva-skal-jeg-bli-når-jeg-blir-stor-prosess" kom han frem til at, tja, hva med fotballspiller?

— Jeg måtte finne ut hva jeg skulle bli, og da fant jeg ut at jeg skulle satse på fotball.

- Var du så god?

— Nei, nei. Jeg var ikke outstanding som yngre. Middels, middels pluss, kanskje. Men etter at jeg ikke kunne bli politimann, bestemte jeg meg for å satse. Jeg hadde en god trener som sa at "for å bli best, må du trene mer enn han som sitter ved siden av deg. Så laget jeg et hurtighetsprogram, søkte på nettet og sydde sammen et program. Det ga resultater.

I første omgang kom han altså ikke lenger enn til benken i Tromsdalen da Morten Pedersen ville leie ham ut.

Året etter bidra han til å spille Tromsdalen opp igjen til 1. divisjon, og Per-Mathias Høgmo hentet ham til Tromsø. Men igjen ventet benken. Igjen var det rene tilfeldigheter som førte ham videre.

- Fort, også

I 2012 dro Tromsøs to senegalesere Kara Mbodji og Saliou Ciss til OL. I deres fravær fikk Kristiansen sjansen som venstreback. Den grep han.

— Min styrke var kanskje at jeg hele tiden visste at uansett hvem jeg møtte så var jeg bedre trent enn dem. Debuten min på La Manga mot Shakhtar Donetsk. Spillere som Darijo Srna og Eduardo, de doblet på siden min. Da var jeg litt starstruck, men i eliteserien var jeg veldig offensiv i hodet. Jeg skulle vise dem.

Det klarte Kristiansen, som brukte denne sesongen til å etablere seg på Tromsø og til å få sjansen på landslaget.

— Fotball er jo ofte tilfeldigheter og marginer. Etter 14 TL-kamper, ble jeg tatt ut på landslaget. Det var en lang reise, men den skjedde fort, også, sier han.

Etter et opphold i Vålerenga, som endte med en besynderlig sluttattest fra Kjetil Rekdal - som mente han hadde stagnert - er Kristiansen nå i Bergen. Her har han storspilt.

— Jeg kom hit fordi jeg har hørt mye fint om klubben, jeg visste jo at det var mye trykk og engasjement i byen. Her kan det skje store ting, og det har jeg lyst å være med på.

Ikke mett på Brann-stoff? Da anbefaler vi disse sakene:

Tabellen som viser Branns oppryksform: - Seirer gir energi og skaper tro.

Brann-kometens sterke historie: - Det eneste jeg tok med meg da vi flyktet, var skoene og ballen min.

Pedersen om Brann-exiten: - Du må være litt egoist.