Polen— Portugal, torsdag kl. 21.00, TV 2
Portugal: To lag som tok den knallharde veien videre fra åttendedelsfinalen, møtes. Der Polen lenge var klart best og skapte store sjanser tidlig, var Portugal ualminnelig forsiktige og litt heldige da de scoret etter 117 minutter mot Kroatia.
Ser vi bort fra underholdnings-verdien for nøytrale seere, kan dette selvsagt være nøyaktig den resepten Portugal trenger for endelig å lykkes fullt ut i et mesterskap. Med Nani og Cristiano Ronaldo på topp vet du at hvis du lykkes i å mure igjen defensivt vil mulighetene alltid by seg offensivt.
José Fonte viste seg som en langt tryggere partner til Pepe på midtstopperplass enn det veteran Ricardo Carvalho var. Navnebror William Carvalho på midtbanen står imidlertid mer og mer frem som en fysisk murblokk, og han har mange så teknisk gode ballbehandlere rundt seg. Polen: Venter på at kaptein og storscorer Robert Lewandowski skal treffe mål. Av en eller annen grunn har han ofte havnet ganske dypt i banen. Rundt han fungerer det til gjengjeld godt. Arek Milik har vært god hele veien, og mot Sveits meldte kantspillerne Jakub Blaszcykowski og Kamil Grosicki seg på for fullt. Da har polakkene trusler bredt i banen på begge sider, samt sentralt. Dette er den aller mest åpne kvartfinalen.
Vinnersjanser: Polen-Portugal 50/50
Wales-Belgia, fredag kl. 21.00, NRK1
Wales: Waliserne virket utladet mot Nord-Irland, og det var en befriende ærlig trener Chris Coleman som innrømmet at de var heldige som vant. Nå har de hatt relativt god tid til å restituere, og bør ha fylt opp energi. Den gode nyheten er at de nå ikke trenger å styre spillet på samme måte som mot sine naboer. Kan de sette opp Gareth Bale mot én eller to relativt temposvake belgiske forsvarere, kan alt skje. Trolig vil de legge seg relativt lavt, kontre på det som kontres kan, og bruke hver eneste dødball maksimalt for å true motstander. I luften er de sterke, tunge og tøffe. De kan sjansen til ytterligere avansement ligge.
Belgia: Har sett ut som et ekte «turneringslag» i den forstand at de er blitt stadig bedre. Mot Ungarn sist var store deler av kampen en ren oppvisning. For første gang så vi nesten alle de store navnene være gode – mer enn på papiret – samtidig. Best av alle var kaptein og artist Eden Hazard. Kan han danse seg gjennom enda et forsvar og sette opp kombinasjoner med spisser og kantspillere, skal Wales slite hardt for å holde følge. Vinnersjanser: Belgia-Wales 60/40
Tyskland-Italia, lørdag kl. 21.00, TV 2
Tyskland: Dette kunne lett ha vært en finale – en verdig finale. Begge har imponert enormt. Tyskland har sett ut som en favoritt fra første spark, lenge fordi de var defensivt nesten hermetisk stengt. Etter hvert har også det offensive spillet løsnet. De har en enorm bredde i troppen. Sist var det Julian Draxler som fikk en sjelden sjanse til å spile fra start. Svaret var at han var banens beste spiller da de enkelt feide over Slovakia.Det har gjort tyskerne betydelig bedre at de valgte å bruke en ren spiss fremfor å omskolere Mario Götze til noe han egentlig ikke er. Hvor godt dette tyske maskineriet fungerer, har vi likevel ikke fått et fullgodt svar på. Til det har de spilt mot lag som har vært ett eller to hakk under de ypperste. Det møter de ikke nå.
Italia: Har imponert alle med sin lidenskap, kløkt, duellstyrke og tempo. Det mest imponerende var likevel hvordan de angrep kampen mot Spania. De fleste hadde sett for seg et lag som skulle være forsiktige, legge seg bakpå og kontre. I stedet fikk vi et «Gli Azzurri» som tok kommandoen umiddelbart, og som nektet å gi fra seg taktstokken før de i stedet var særdeles giftige på kontringer mot slutten. Så langt har ingen klart å finne ut av verdens beste forsvarsledd. Skal noen klare det, er det imidlertid de regjerende verdensmesterne Tyskland.
Vinnersjanser: Tyskland-Italia 55/45
Frankrike-Island, søndag kl. 21.00, NRK1
Frankrike: «Les Bleus» har gjort jobben alle trodde de skulle gjøre og har avansert til kvartfinale. Det har ikke vært uten problemer. I alle fire kampene har de slitt lenge før det har løsnet, med unntak av den målløse kampen mot Sveits. De har fortsatt ikke satt et lag eller formasjon. Mot Irland sist valgte Didier Deschamps igjen å legge om etter pause fra 4-3-3 til 4-2-3-1. Det er ingen god følelse å se at det du tror mest på og velger fra start, ikke fungerer. Trøsten får være at de som har spilt på topp, har gjort jobben. Scoringene kommer fra dem som «skal score». Vi venter imidlertid på at det de fleste karakteriserte som mesterskapets beste og mest komplette midtbane, skal fungere mer enn i korte perioder.
Island: Hos Island har alt og alle fungert i lange perioder. Det de har prestert og oppnådd, er nesten utenfor ord å beskrive. Lars Lagerbäcks plan har fungert på alle måter. De samme 11 har startet alle kampene og kommer nesten garantert til å gjøre det mot Frankrike også. Flere har stilt spørsmål om Island nå er mette og tilfredse. Det er trolig å undervurdere den islandske mentaliteten grovt.Det kommer ikke til å stå på innstilling. Spørsmålet er om de med to dager kortere restitusjonstid enn motstanderen, og en kraftkrevende spillestil, orker å flytte bena raskt nok og langt nok for å demme opp. Der England var sløve og sedate, er dette franske laget temposterkt og virile. Det kan gå for fort for tapre islendinger.
Vinnersjanser: Frankrike 60/40
Hør Aftenpodden Sport hvor EM slaktes, kvinnehets diskuteres og norske lags sjanser i Europa vurderes: