DOHA, QATAR: Hun mente selv at hun hadde en god mulighet til å ta gull.
Hun og hjelper Ingvild Gåskjenn gjorde det aller meste riktig underveis.
Ikke synes hun at hun startet spurten for tidlig heller.
Derfor tok et det en god stund etter målpassering før Susanne Andersen klarte å presse frem et smil.
18-åringen fra Stavanger, som ble påkjørt etter å ha syklet individuell tempo tidligere i VM-uken, har et ekstremt vinnerinstinkt. Hun har vist det gang på gang i andre ritt, og da var det tungt å svelge at det ikke ble seier denne gang.
— Jeg var virkelig motivert for å ta den gullmedaljen, slo hun fast.
Ingen U23-klasse neste år
— Det det virkelig gjør med meg er å spore meg til videre satsing. Nå er det virkelig spennende om det blir en U23-klasse i Bergen neste år.
Der må vi dessverre skuffe Andersen. VM-arrangøren Bergen har jobbet hardt for å få det til, men som sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen sier til Aftenposten:
— Det blir U23-klasse for kvinner også, men dessverre ikke neste år.
Steget opp til den kvinnelige eliten er ganske stor, men Andersen, som trenes av Steen Nielsen, har kapasiteten og viljen til å nå helt frem. Hun må bare også ha tålmodigheten.
Norsk VM-gull i Qatar: - Det er så stort
Gjorde én feil
I fjor ble hun nummer fem i VM i Richmond, så slik sett var bronsen et stykke på rett vei. Men ikke godt nok for henne.
— Jeg tror vel egentlig at hun italienske (Elisa Balsamo) hadde vunnet uansett i dag. Hun hadde et godt opptrekktog og har en bra spurt selv. Jeg kunne kanskje tatt en sølvmedalje om jeg hadde ligget på italienerens hjul, så det er den feilen jeg har gjort i dag.
Norge kunne stilt med fem jenter i juniorklassen, men de to som er i Qatar er så mye bedre enn de andre at bronsevinneren slett ikke tror at noen flere på laget ville gjort noe fra eller til.
Men hva så med skadene hun fikk etter påkjørselen?
— Det har ikke plaget meg i det hele tatt. Jeg var på sykkelen dagen etter uhellet. Dessuten er man så full av adrenalin i løpet at man ikke merker noe smerter.
Lege Stein Ørn svarte dette på hva han trodde uhellet hadde å si for løpet og forberedelsene:
— Ingenting!