Om EU-kommisjonens vedtak om å forby gummigranulat på kunstgressbaner blir stående, kan det få store konsekvenser for breddefotballen.
Men langsiktige konsekvensener er til bekymring også for toppfotballen.
Tidligere har ikke kunstgress uten gummigranulat fått nødvendig kvalitetssertifisering for spill i toppdivisjonene i Norge.
Nå er det flere alternativer til gummi som er FIFA-godkjente, men slike baner må resertifiseres årlig. Kravene er strengere, og banene blir raskere dårlig.
Baner med kork oppfyller kravene, og har vært prøvd ut i både Kongsvinger og Skeid, men begge Obosliga-klubbene opplevde problemer med innfyllet.
Allerede i 2017 innførte Fredrikstad kommune forbud mot nye kunstgressbaner med gummigranulat, men kravene til bane gjorde at Obosliga-laget Fredrikstad FK fikk aksept for å ha bane med gummi. Nå må også de over til alternative løsninger.
Klubben fra plankebyen byttet kunstgress på Fredrikstad Stadion for tre år siden, men ifølge klubbens daglige leder nærmer de seg nytt kunstgress – matten er moden for å byttes allerede neste sommer.
– Da håper vi selvfølgelig at det er noe på banen som vi kan leve med, og som er tilfredsstillende, sier Espen Engebretsen til VG.
Da er det godt over seks år siden kommunen la ned forbud. På de årene har en optimal miljøvennlig løsning enda ikke falt på plass i kommunen.
– Hva er de sportslige konsekvensene dersom dere ikke får en bane som er tilfredsstillende?
– Vi må det. Hvis ikke vil man bli gradert ut. Ingen gode fotballspillere vil spille for Fredrikstad hvis vi ikke har en bane på høyde med de beste. Det vet vi jo. Spesielt når det kommer til kunstgress, så er stort sett de fleste spillere fra andre land ekstremt opptatt av at det skal være bra kunstgress, opplyser Engebretsen.
– Frykter dere å få en dårlig bane?
– Vi ser at det kan være en mulighet, men vi velger å tro at det kommer en løsning før den tid, eller så må det gis dispensasjon. Hvis ikke blir det et ordentlig opprydningsprosjekt for mange. Det vil bli en tung byrde, sier han.
Toppfotballsjef i Norges Fotballforbund (NFF), Truls Dæhli, frykter ikke for dårlige baner i toppfotballen på kort sikt, men poengterer at man er helt avhengig av å finne fullgode alternativer. Uten det vil man stå i en vanskelig situasjon.
– Det sier seg selv. Hvis ikke de sportslige forholdene tilfredsstiller de kravene man har, så vil det være en direkte trussel mot gjennomføringen av fotball på nivået vi ønsker, sier Dæhli til VG.
– Alle konsekvenser på kort og lang sikt jobbes intenst med. Konsekvenser som naturlig nok bekymrer klubber, oss og alle andre.
La miljøvennlig kunstgress – nå vil ingen spille fotball der
Dæhli kommer imidlertid med en beroligende beskjed:
– Hvis man ikke har tilfredsstillende baner, så har norsk toppfotball et stort problem, men vi er ikke der ennå, fastslår han.
En av de som jobber tettest på problematikken er NFFs anleggssjef Øyvind Moltubakk. Han mener heller ikke at den største bekymringen på kort sikt er der, men at de langsiktige utfordringene er at banene ikke klarer å holde seg over like lang tid som gummibanene.
– Det spørs hvor flinke klubbene er til å vedlikeholde. Hvor lenge de klarer å holde systemet så bra som mulig. Oftere skift og dyrere systemer blir en stor kostnad, sier Moltubakk.
– Vi har ikke så mye erfaring fra toppfotballen. Det har vært en runde i Skeid og Kongsvinger med organisk innfyll. Man vil ha et system som gjør at de takler hele året. Klubbene som er en stor breddeklubb i tillegg til en toppklubb der banene brukes hele tiden vil ha størst slitasje. Da vil man få en utfordring. Det er de klubbene som først vil kjenne på det, slår han fast.