Lucas Braathen la opp som toppalpinist. Aleksander Aamodt Kilde er forbannet. Johannes Høsflot Klæbo utfordrer sitt eget forbund.
Stridens kjerne er landslagsavtaler og bilderettigheter:
For hvor mye er en utøver forpliktet til å reklamere for en sponsor av sitt eget forbund? Hvordan skal utøveren kompenseres for dette? Hvordan kan utøveren reklamere for sine private sponsorer?
– Jeg synes det er fryktelig urettferdig at enkelte utøvere omtales som grådige og egoistiske, og at de ikke er for samhold og solidaritet, sier Camilla Gjersem.
I vinter har hun vært å se på «Mesternes Mester», men i hverdagen jobber hun som advokatfullmektig. Nylig skrev den tidligere kunstløperen en kronikk i VG.
Den fikk NISO-leder Kristoffer Vatshaug til å ta kontakt. Sammen med Magnus Nedregotten, skal de to se på regelverket. Nedregotten har bakgrunn fra curling og leder den norske utøverkomiteen.
– Nok er nok, sier Kristoffer Vatshaug.
– Vi må sette oss ned og se om lovverket er riktig rigget. Dersom det er det, så lurer jeg på hvorfor det virker så tilfeldig og ulikt fra et særforbund til et annet, sier den tidligere Molde-spilleren.
Norges Skiforbund annonserte nylig sitt eget utvalg, som skal se på mange av de samme spørsmålene.
– Vi må snakke om dette spørsmålet i en større kontekst. Enkelte særforbund kan ikke gjøre det alene. Når spørsmål knyttet til dette løses så ulikt, og man peker på den samme loven (NIFs lov), så er det forvirrende. Det oppleves problematisk når man på en side av bordet kan få lov til mye, mens på den andre siden ikke får lov til noe, sier Vatshaug.
Han blir mektig provosert når han hører idrettsledere antyde at enkeltutøvere er grådige.
– Det er respektløst overfor utøverne som har stått på og jobbet knallhardt i årevis. Påstander om dette handler om grådighet gjør meg voldsomt forbannet. Jeg orker ikke å høre på det lenger. Vi må la folk være seg selv også når de er idrettsutøvere, sier den tidligere fotballspilleren.
Vatshaug mener det å snakke om en grådighetskultur er en hersketeknikk:
– Vi hører innimellom ledere som sier: «Vi sier ikke at utøverne er grådige, men...». Da er det nettopp det de sier, sier han.
– Hva skal komme ut av arbeidet dere tre går i gang med?
– Vi vil løfte temaet og diskutere saken bredere enn med ett særforbund. Vi vil komme i dialog med både Norges Idrettsforbund og ulike særforbund. Målet vårt er en tydelig beskyttelse av enkeltutøveres rettigheter. Altså en mer balansert løsning, men vi mener samtidig at det vil skape en økonomisk merverdi for både utøvere og særforbund, sier Vatshaug.
Han åpner også for at NIFs lov må endres. Det kan i så fall skje på idrettstinget i 2025.
– Vi tror ikke at dette vil skje av seg selv. Initiativet må komme fra et utøverperspektiv. NIF eller særforbundene kommer ikke til å løfte denne saken.
Camilla Gjersem mener norske idrettsutøvere fremstår som rettsløse så lenge det ikke er felles regler på tvers av de ulike særforbundene:
– Det er flaks eller uflaks om man er i et særforbund som ivaretar interessene dine. Noen løser det på en god måte, men det blir altfor tilfeldig, sier hun.
Hun kommer fra kunstløp, som er en liten idrett i norsk sammenheng. Som aktiv måtte Gjersem ta opp studielån for å finansiere idrettskarrieren.
– Jeg er supertakknemlig for at jeg klarte å holde hjulene i gang, men mange er helt avhengige av å kunne inngå egne sponsoravtaler, og utnytte de mulighetene som ligger i sosiale medier i dag. Det var ikke mulig tidligere, og da må man se på mulighetene og ikke begrensningene. Men da må avtalene være balanserte, sier juristen.