Drosjesjåføren svinger ut fra Torp flyplass, men aner ikke hvor han skal kjøre. Han har aldri hørt om Bugårdsparken og Storstadion i Sandefjord.

— Aner ikke. Er fra Tønsberg, jeg, sier han.

20 minutter senere har vi manøvrert oss gjennom hvalfangerbyen og inn på trenerkontoret til Tom Nordlie. I en brakke ovenfor Sandefjord stadion har han strandet og gjenoppstått i det stille. Her, på en friidrettsarena i en håndballby, er Nordlie og Sandefjord fotball på vei frem fra tomheten. Han brøt idyllen i sommerbyen. Han er i ferd med å gjenreise en ny fordums fotballstorhet - og seg selv.

To år etter at han rykket ned med Vålerenga og senere ble dolket ut av toppfotballen etter en voldsom skittentøyvask og turbulens i Oslo-klubben. Fire år etter at han løftet den gamle storheten Odd mot gamle høyder, kan han oppleve dacapo og renessanse som storhet.

På veggen henger en karikaturtegning av «månedens trener», Odd-suksessen Tom Nordlie. På bordet står en bukett visne blomster. På døren henger Sandefjord Fotballs visjoner: Eliteserien 2005. — Det har vært brakker i alle klubbene jeg har vært i, forteller Tom.

I dag blir det stinn brakke. Sandefjord tar imot Brann, arenaen som sandefjordingene misvisende kaller Storstadion, vil bli befolket med et rekordstort publikum. Opp mot syv tusen, sies det.

Med en spilletropp uten stjerner og nykker, med et lag der snittlønnen er 140.000 kroner, med et budsjett på åtte millioner kroner, kan Tom Nordlie utløse katastrofen og detonere bomben som gjør Bergen til det mørke fotballfastland.

— Jeg har ikke gjort så mye. Jeg har stilt knallharde krav, innført en klar spillestil, organisert laget bedre, gjort grep for å styrke de sportslige rammevilkårene, det var et godt grunnlag her før jeg kom, forteller den rehabiliterte.

Det har gått fort med Sandefjord. Det er ikke mer enn ett år siden Tom Nordlie overtok treneransvaret. I februar 2001 ble han skjøvet ut av «Enga». Sparket og såret ble han tatt hånd om av Eggen & co på Lerkendal, han stilte opp som ekspert i TV 2s Fotballekstra og jobbet ondskapen fra Vålerenga-avskjeden ut av kroppen. Så var han klar igjen.

— Jeg var langt nede, gikk fra 60 telefoner om dagen til tre i uken og fant ut hvem som var vennene mine. Trodde jobbtilbudene skulle strømme på. Jeg ville i gang igjen, var vant til adrenalin-kick hver søndag. Han avviste Moss og Bodø/Glimt ble det aldri noe med. Sandefjord passet perfekt. Her kunne klovnen la masken falle og begynne på nytt, i fred og fordragelighet og nærhet til kjæreste og barn i Skien. Her hadde han alt å vinne. Her kunne han bare være Tom igjen. Fullt ut Tom, helt og holdent seg selv.

— Jeg er en mye bedre leder enn da jeg var i Odd og Vålerenga, sier Sandefjord-sjefen.

Han er opptatt av at han har flere ansikter enn dem som ble smurt utover tabloidsider i Akersgata. Under flosklene og bak ingress-sitatene er det refleksjon.

— Jeg er blitt fremstilt som en klovn i mediene litt for ofte. Jeg er ikke født med replikken «vi tar en kamp av gangen». Den greier jeg ikke. Men jeg er seriøs likevel. Det er litt sånn i Norge, at har du humør, er du useriøs. Når jeg holder foredrag for næringslivet, hører jeg ofte folk si til meg at de trodde jeg var annerledes enn jeg er, forteller 40-åringen fra Lillestrøm.

Tom er varm i trøyen. Ser oss rett inn i øynene ý holder blikket de få gangene og sekundene vi får tid til å skotte opp fra notatblokken. Intervju går over i foredragsform. Ikke om knusktørre 4-3-3, ikke om bakrom eller overganger. Han rommer mer.

Tom Nordlie ble aldri en stor fotballspiller. Han satset i stedet på svømming og vannpolo. Han er utdannet ved Norges Idrettshøgskole og har undervist i ungdomsskolen og videregående. Og han har jobbet som selger. Med tv- og radio-reklame.

— Men det er jobben som fotballtrener som har gitt meg mest, sier han.

Den gjerningen handler for Tom like mye om mentale prosesser og snev av galskap. Han snakker om treneren i en selgerrolle og som omsorgsperson, om konflikthåndtering og det å våge, tørre være annerledes.

— Når du er trener på dette nivået, så skal det fotballfaglige være på plass. Og er det ikke det, så blir du avslørt av spillergruppen. Og da er du ferdig, fastslår Tom.

Selv er han nettopp begynt.

— Jeg hentet sosial kompetanse. Intelligente mennesker, sosial intelligens. Alle er en del av et lag, det er en del av suksesskriteriene. Og så har vi lagt vekt på det mentale. Jeg har samarbeidet med idrettspsykologen Frank Beck i ti år. Han coacher meg. Du er bevisstløs, hvis du ikke er bevisst på hva du tenker. Du må være årsak til din egen fremtid, forteller Tom og viser til Becks bok «Det er meg det kommer an på».

Plutselig hopper han innpå viktigheten av å skape entusiasme.

— Som trener er du i en selgerrolle, du skal skape entusiasme, blant folket og spillergruppen. Selge inn en idé. Se på forskjellen med Semb etter at han fikk råd fra Frank Beck. Alle ser det.

Tvangstrøye har aldri kledd den omfangsrike treneren. Han har ikke mye til overs for Vålerenga-arvtaker Kjetil Rekdals regelregime.

— Lager du for mange regler hemmes kreativiteten, mener han.

— Jeg vil være utenfor A4. Tom blir ikke tam. Villskapen er en viktig del av treneren og lederen i ham. Og det hender faktisk at det stormfulle har et bevisst og gjennomtenkt budskap, et målrettet ærend.

— Det var altfor harmonisk i klubben her, litt for hyggelig, litt for koselig, ingen dynamikk. Da måtte jeg sette i gang en del mekanismer. Jeg skapte en del konflikter. Det var pause og vi spilte mot Lørenskog, lå under 0-1 og 1-2, ville toppet med seier. Det var dårlig tenning. I pausen hev jeg en kilo bananer i veggen, og det gikk litt utover en spiller. Kampen endte 3-3. Vi tok et møte dagen etter, jeg ville ha respons. Jeg ville gå utenfor A4, og er du trygg som leder kan du si beklager, hvis du går over streken. Det er prestasjonsfremmende å løse konflikter, mener pedagogen.

Jon Middtun Lie heter spilleren som fikk gjennomgå mest da Nordlie gikk bananas.

— Tom er en trener som søker utvikling i gruppen. Derfor beveger han seg på utsiden. Han stiller beinharde krav. Han vil se hva vi tåler. Men etter den situasjonen sa jeg fra til ham på treningen dagen etter. Sa at det ikke er slik han får meg bedre. Men vi lærer hverandre bedre å kjenne, bygger på det videre og blir et bedre kollektiv, sier kantspilleren.

Pedagogen i Nordlie må se at budskapet når frem, at det går inn eller preller av.

— Jeg vil heller ha negativ respons enn ingen respons, heller fingeren enn to torskeøyner.

En gang gikk han fra spillerne midt i en trening.

— Det var ingen tenning, ingen vits å være der. Jeg gikk opp i brakken. Etter treningen stilte jeg meg på en stol foran spillerne og spurte: «Hva synes dere om meg nå». Jeg ville sette i gang en tankeprosess hos dem, få dem til å ta ansvar selv, vil ikke være aktivitetslærer som fotballtrener, da kunne jeg vært kroppsøvingslærer fortsatt. Jeg ville ha spillerne til å sette standaren.

Selv gir han blaffen i etikette, regler og kutyme. Han gråt sine modige tårer for åpne kanaler i tunge Vålerenga-stunder. Han blottet magen og slo stiften i små øyeblikks pur glede. Han viste fingeren til Odd-fansen, da de skrek «Nordlie er rævva». Han ba Vålerenga-spillerne sette karakter på seg selv. Han skjeller og smeller i alle retninger og auser av følelsesregisteret. Det har gjort at han har blitt dyrket av mediene.

Men for enkelte blir det for mye Tom. I gamleklubben Odd fikk man nok av eks-trenerens fremtoning - lenge etter at han hadde forlatt klubben. På nettsidene, godkjent av klubbledelsen, som mente han tok for mye av æren for suksessen, tok de mannen.

— Han har aldri vært noe geni. Det kan godt tenkes at han har hørt at han er et geni, men det måtte være foran speilet, høre seg selv sn akke.

I dag er trenerprofilen forberedt på litt av hvert igjen, på å gi fra benken og ta fra tribunen og omgivelsene.

— Jeg liker ikke å bli kalt Keiko, men det ville vært latterlig å bruke energi på det, sier han.

Tom Nordlie har pratet nesten uavbrutt i en og en halv time. Jeg er helt tom. Vi stopper før jeg pådrar meg musesyke og skrivekrampe. Småprater, mens fotografen tar bilder ute på Storstadion.

— Hvordan er lokalpressen her i Sandefjord?

— Sandefjords Blad er den eneste avisen jeg har bedt om å bli mer tabloid!

Sier Tom Nordlie og forteller at om kvelden skal han høre på Knut Frostads foredrag - «from hero to zero».