Egil Drillo Olsen frykter ikke kampene der Norge normalt skal styre og vinne. Da vil han spille det han vet mange syns er «superprimitivt».

Etter 1-0 over FIFA-rankingens toer Tyskland i Düsseldorf, er Sør-Afrika og Finland — nummer 72 og 57 - de neste utfordringene.

Fra en kamp hvor Norge lyktes maksimalt med å forsvare og kjøre overganger («jeg tror vi hadde rundt 30»), til kamper hvor Drillos menn er forventet å være best.

— Hva blir utfordringen når motstanderen ligger dypt og forsvarer seg, da blir det ikke så mange overganger?

— Jeg har litt erfaring med det, hvis jeg får skryte litt av meg sjøl. I forrige periode jeg hadde landslaget tapte vi aldri for en dårligere motstander, mot et lag vi normalt skulle slå, svarte landslagssjefen på spørsmålet fra Aftenposten.no.

Superprimitivt?

— Jeg tror den vanligste feilen man gjør når man møter en svakere motstander, er at man blir frista til å styre ved å bruke for mange pasninger og touch, eller driller av en spiller, for det går så lett. Det er en vanlig feil, jeg har selv sittet på tribunen og sett San Marino-Tyrkia 0-0, jeg har sett Malta-Tsjekkia 0-0, jeg har sett den type kamper hvor en lilleputt tar poeng fra en litt blærete motstander.

Fordi man skal leke litt for mye ballen, mener han.

— Det er veldig fort gjort å havne i den fella. Da vil jeg gå motsatt vei og banke ballen veldig ofte inn i straffefeltet, flytte opp mye folk og spille det veldig mange sier er superprimitivt og satse på det vi kaller «GV-fotball», gjenvinning.

— For omstendelige

— Har Norge gjort den feilen på hjemmebane de siste årene, når laget har prøvd å styre og ikke klart å vinne?

— Jeg syns noen av kampene under Åge (Hareide) har vært for omstendelige i spillemåten. Men jeg har også sett kamper under Åge hvor man har spilt veldig fornuftig.

I Danmark har diskusjonen om «Drillo-fotball» blusset opp igjen, nå hevdes at UEFA-cup-kometen Aalborg praktiserer den forhatte norske stilen.

Det har ikke den tilbakevendte landslagssjefen så mye å si om. Men han presiserer gjerne sin egen fotballfilosofi:

— Kjernen er konsekvent utnyttelse av ubalanse. Det er kanskje litt abstrakt, men for den som ikke skjønner så mye fotball, er det enklere å forklare at ballen stort sett skal gå framover.

— Der ser jeg faktisk ingen lag i verden som er konsekvente, der kan vi bli verdensmestere, fastslår han.