SANREMO/ITALIA: Det blåser en frisk vårbris over San Remo. Den italienske kystbyen der verdens lengste, profesjonelle endagsritt på sykkel har blitt avgjort i over 100 år.
I fjor ble en småbarnsfar fra Storhaug historisk da han spurtslo hele verdenseliten og trillet først over mål med armene i været etter over 290 tunge kilometer på sykkelen.
Som første nordmann noensinne vant Alexander Kristoff ett av de berømte monumentene i sykkelsporten da han gikk til topps i Milano-Sanremo 23. mars 2014. Søndag skal 27-åringen forsøke å vinne sesongens første, store klassiker igjen.
Frykter mange angrep
Men Kristoff komme ikke lenger som en outsider som kan ta konkurrentene på senga i innspurten. Etter fem etappeseirer så langt i 2015 er han blant vårens heteste navn i sykkelverden, og én av de store favorittene før det italienske prestisjerittet.
Og i de svingete og sagnomsuste bakkene opp til Cipressa og Poggio, henholdsvis 22 og 6 kilometer før målgang i historiske Via Roma, vil rivalene gjøre sitt ytterste for å slite ut og til slutt rykke fra den norske spurtkanonen.
— Det kommer helt sikkert flere angrep i bakkene mot slutten av rittet, og det er som regel et veldig åpent løp. Mange av de som stiller på startstreken har ambisjoner om å vinne. Stigningene på slutten er tøffe, og med én kilometer mindre til mål enn i fjor er det større sjanse for at et brudd holder helt inn, sier Alexander Kristoff til Aftenbladet.
To tøffe topper
Klatringene han snakker om har slukket håpet om seier for mange spurtsterke ryttere de siste 107 årene.
De to toppene er helt sentrale i finalen av Milano-Sanremo, og Cipressa er rittets bratteste og lengste bakke. Med 4,1 prosent stigning over 5,5 kilometer er det et perfekt sted å angripe for den som føler seg sterk. Når Cipressa er besteget gjenstår det under 20 kilometer og en siste klatring av rittet: Poggio di Sanremo, som ligger seks kilometer fra mål.
Poggio-stigningen er bare fire kilometer lang, og med en gjennomsnittlig stigning på 3,7 prosent høres den kanskje ikke så skremmende ut, men alle rytterne i feltet vet at den reelle opplevelsen er en helt annen etter nesten 300 kilometer bak styret.
Alexander Kristoff føler seg imidlertid trygg på at han stiller med et solid mannskap i ryggen på veien fra Milano til turistbyen ved middelhavskysten, og tror det håndplukkede Katjusja-laget er sterkt nok til å holde ham i front hele veien til mål.
Håper på massespurt
— Jeg ønsker jo helst en massespurt, men det gjør blant andre Mark Cavendish (Etixx Quick-Step) også. Det er helt klart en fordel for meg at flere lag har samme taktikk, at det er flere som jobber for en samlet spurt. Laget til Canvendish har imidlertid sterke kort å spille på også i et brudd, sier Kristoff.
Én av dem er Michael Kwiatkowski. Andre som kan tenkes å ville stikke fra feltet er Fabian Cancellara (Trek) og Michael Matthews (Orica Greenedge).
Poggio-høyden er det siste stedet å prøve lykken for de som vil unngå en massespurt, og bakken kom på løypekartet i 1960 nettopp i et forsøk på å forhindre at rittet alltid skulle ende opp i et samlet spurtoppgjør. Det bratteste punktet er stedet å gjøre det på, og det at innspurten er én kilometer kortere fra siste stigning enn i fjor, kan favorisere eventuelle utbrytere.
Faren for at noen angriper på toppen for så å kjøre solo i den siste tekniske utforkjøringen, er definitivt til stede. For etter de krappe svingene ned til foten av Poggio-åsen, er det nemlig bare to kilometer igjen til målstreken på Via Roma.
Langt og seigt
— Cancellara kan angripe på slutten og er alltid én av favorittene i klassikerne. Også Peter Sagan kan bli en farlig mann, mener Kristoff, som ser både fordeler og ulemper med at han vant rittet i fjor.
— De andre er selvsagt mer oppmerksomme på meg, men jeg kommer bare til å sitte rolig og følge med. Selv om dette rittet er det lengste i proffsirkuset, synes jeg kanskje at klassikerne i Belgia er hardere. Her nede er det fine veier og det går fort langs kysten, sier Storhaug-ekspressen.Han innrømmer likevel at vårklassikeren i Italia skiller klinten fra hveten.
— Det er ingen tvil om at lengden dreper og gjør folk slitne. De siste bakkene før mål bør egentlig ikke være noe problem, men etter nesten 300 kilometer byr de på utfordringer for mange, sier Katjusja-rytteren.
Treneren er pessimist
Hjemme i Stavanger sitter en smått usikker og nervøs trener Stein Ørn. Han vurderer å kjøpe ny flatskjerm-tv for bedre å kunne følge stesønnen i den italienske klassikeren.
— Det viktigste for Alex er at det blir en stor nok gruppe som holder helt inn. Er gruppen for liten kan konkurrentene lettere utmanøvrere ham. Jeg frykter helt klart at det blir for få ryttere i tet på slutten og at noen av de store, sterke stikker fra. Da har han ikke en sjanse. Det er nemlig veldig kort mellom den siste bakken og mål, sier Ørn til Aftenbladet.
Treneren er i utgangspunktet ikke veldig optimistisk på elevens vegne. Han vet at Kristoffs fysiske forutsetninger i aller høyeste grad er gode nok, men er redd det taktiske spillet i feltet kan felle 27-åringen.
Prestisjefylt ritt
— De to siste bakkene gir en helt spesiell klang i sykkelsporten. Alle som har et forhold til Milano-Sanremo har også et forhold til Cipressa og Poggio. Enkelte ryttere bygger opp hele karrieren sin bare for å vinne dette ene rittet, og de to siste stigningene før mål er helt avgjørende. Alle vet nøyaktig hvordan løypen går, og samtlige ryttere som deltar er håndplukket enten for å vinne eller for å hjelpe kapteinen sin til seier. Det ligger en ekstrem prestisje her, sier Ørn.
Det er nemlig ingen tilfeldigheter som avgjør Milano-Sanremo. Man klatrer ikke til topps på podiet uten å være én av verdens aller beste sykkelryttere.
— Det står 40 mann med maksimal oppbakking på startstreken, og til syvende og sist handler det om hver enkelt rytters egenskaper. De beste spurterne kan elimineres mot slutten ved at det stadig går nye brudd som sprinterne og deres lag må bruke mye krefter på å hente inn. Det er slik de vil slite ut Alex. Skal han ha noen sjanse må Katjusja gjøre en kjempejobb, sier Kristoffs trener.
Ørn framhever det psykologiske spillet som det spesielle med Milano-Sanremo.
— Det kan tilsynelatende virke kjedelig der det ruller av gårde i timevis. Samtidig ser man at feltet blir mindre og mindre. Til slutt handler det om hvilket lag som har krefter nok til å beskytte lederen sin mot slutten, sier han.
Han håper selvsagt på en ny Kristoff-bragd. Søndag gir de spektakulære svingene opp og ned fra Poggio-høyden svaret.